Tag Archives: livsglede

5 enkle tips for mer energi!

Er du klar for en friskere og kvikkere høst? Fem gode vaner kan være det som skal til! Vi står med den ene foten inn i mørketiden og dagene blir kortere for hver dag som går.  Selv om vi har en solrik og deilig sommer lagret i oss er det ikke fritt for at energinivået kan dale vesentlig fremover. Det finnes heldigvis noen bunnsolide strategier for å holde seg kvikk og glad! Ikke koster det noe, det er tilgjengelig for alle (som gidder) og de kan brukes med en gang!

Continue reading

Første gang var fantastisk og det gir seg ikke!

Jeg kommer aldri til å glemme oppholdet i England. Hver morgen ble romkameraten og jeg servert te med fløte på sengen. Vi var på camp og skulle gjennom sertifisering for å bli gruppeinstruktører. Det ble starten på en morsom og spennende karriere!

Det var som en ny verden åpnet seg. Kurset begynte med anatomi og fysiologi og jeg var fortapt. Det er fremdeles noe av det meste spennende jeg vet, og tenk at kroppen ikke er ferdig utforsket ennå. Det er ikke lenge siden det ble oppdaget noe i fordøyelsessystemet som først nå blir klassifisert som organ, i kneet og i øyet også.

En av de første aerobictreningene på Bårdar i Oslo. Jeg var «frelst» fra første beat. Anne Kristoffersen (foran) var Norges første aerobicinstruktør. På den tiden drev jeg nattklubb, så før jeg ble «trimdronning» som de kaller meg, var jeg faktisk «nattklubbdronning». Vi hadde ikke fancy treningstøy, jeg hadde en cardiganjakke bak-frem med knappene bak, ikke sko, ingen sportsBH, og øvelsene har nok blitt annerledes, ja. Men hopp-og-sprett-trening som jeg elsket! Et år etter dette dro jeg på camp i England og en ny verden åpnet seg.

 

Så her satt jeg i 1985, i England med store øyne og bare sugde inn alt om celleoppbygning, ATP, sitronsyresyklus, leddutslag, reabsorpsjon, og masse annet. Det var stort pensum. Det var så gøy! Vi er vandrende underverker, bare så du vet det! Hvert sekund skjer det millioner av prosesser inni deg. Og de bare skjer av seg selv uten at du trenger å tenke på det overhodet. Men gjør gjerne det, tenke på det altså, det er så mye å sette pris på og jeg tror også en behandler kroppen bedre om en skjønner mer av hvor fantastisk den er. Eller, vent, det finnes jo leger og sykepleiere som røyker, så kanskje det ikke er nok å vite.

Det første kurset jeg var på foregikk i England. Det var så spennende å oppdage alt som skjer inne i kroppen! Det er lov å kalle oss vandrende mirakler.

På campen jobbet vi også med koreografi, analyse av øvelser og musikk. Vi var deltagere fra flere land, for på den tiden fantes det ikke noe særlig studier for sånne som oss, som ville jobbe med aerobic og andre gruppetreninger.

En dame fra Sør-Afrika tipset meg om en stor convention i USA, og året etter og i mange år fremover reiste jeg dit flere ganger i året for å ta sertifiseringer og lære om nye trender som jeg tok med meg hjem til Norge,

I Norge var det ikke noe kurs som lignet, så jeg satte sammen det første sertifiseringskurset for aerobicinstruktører. Jeg hentet inn ekspertise fra flere felt og var selv ansvarlig for det meste av praktisk art som koreografi, musikkforståelse og undervisningsteknikk. I løpet av alle de årene var det mange som var igjennom kurset.
Det ble avsluttet med en eksamen med 100 spørsmål og de måtte ha 85% riktig for å stå, samt en praktisk prøve.
Det er så artig at flere av de som gikk kurs hos meg fremdeles er i bransjen.

Et av de mange kullene på instruktørkurset som gikk over 60 timer pluss eksamensdag. Dette var dagen for praktisk eksamen, derfor nummer på brystet.

Etterhvert kom det opplegg i offentlig regi og det var på tide, for det tok lang tid før høyskolene så dette behovet. Da var min ”misjon” oppfylt og jeg konsentrerte meg om å arrangere conventions rundt omkring i landet, mer om det en annen gang.

Jeg må ha undervist langt over 10.000 klasser siden jeg begynte, og vet du hva? Det er like artig fremdeles! Og det som er det aller artigste er at det alltid er noe nytt å lære. Men det er jo det i alle jobber og i livet som sådan. Det er innstillingen som teller.

I løpet av et år har jeg gjennomført et 40 timers Pilateskurs, utdannet med som meditasjonslærer i England på British School of Meditation og Pro-kurs hos Zumba. Om et par uker skal jeg ta Zumba-Strong kurset. Det er styrketrening med egen kroppsvekt der musikken brukes på en veldig kul måte. Før det praktiske kurset må vi ta et teoretisk kurs med en test. Så 107 sider teori på sengekanten i kveld. Gleder meg til å dele alt dette med deltagere på de neste reisene  og arrangementene – kanskje med deg?

Måtte bare dele dette bildet. Det fikk jeg i posten da jeg hadde morgentrim på God Morgen Norge. Det var faktisk over 40% av seerne som var med på trimmen. Kanskje dette er yngste deltager? I dag er hun også trener!

Meld deg på nyhetsbrevet, så får du blant annet invitasjoner når jeg har meditasjonskurs, treningshelger og reiser i inn- og utland.

LES OM TRIMREISE I JANUAR

Den vakreste byen – eventyrlig reise til Iran del 3

Esfahan (kan også skrives Isfahan) er den tredje byen på min eventyrlige reise i Iran. For en åpenbaring av en by! For femti år siden bestemte ordføreren at dette skulle være en grønn by, og det har lykkes! Byplanleggingen som skjedde for mange hundre år siden var allerede bevisst på bærekraft. Det er blomster og planter overalt, og i tillegg til de historiske monumentene er det mye ny kunst i det offentlige rom, masse kul kunst!

Byen har masse kule kaffebarer, jeg besøkte fantastiske moskéer, kirker, det armenske kvartalet, gikk langs elvepromenaden, den kongelige parken med sine fontener, palass og moskeer. Hotellet var veldig ”kitsch” og guiden forklarte at det var et veldig populært møtested for familier som skulle arrangere ekteskap. Men han fortalte også at det med arrangert ekteskap ble mindre og mindre vanlig. Det er segregerte klasser på skolen og en professor fortalte at unge mennesker som kommer på universitetet er ganske uvitende om det med kjærlighet og forhold. «de er ganske forvirret i første semester», lo han «Men så blir de vant til hverandre». Han syntes det er dumt at gutter og jenter holdes så adskilt.

Dette regnes som den mest liberale byen i Iran, men jeg så flere damer med chador her enn i Teheran og Shiraz. Chador er et utrolig upraktisk påfunn. Jeg kan nesten ikke kalle det et plagg, det er et digert stykke stoff, uten noen festemekanisme så de damene som bruker det må bruke den ene hånden til å samle store mengder stoff foran for ikke å snuble, og dermed er den ene hånden opptatt med det hele tiden. Det fremstår som veldig tungvint. I gamle dager brukte de lyse, mønstrede stoffer til hverdags og svart til begravelse, men etter revolusjonen i 1979 ble det moderne å bruke svart chador. Uten å ha noe dokumentasjon å vise til tillater jeg meg å spå chadorens sakte død, for jeg så nesten ingen unge med det.
Likevel – på en av morgenturene mine så jeg damer som jogget – med chador! (du ser en av dem i videoen). Jeg tok morgenturen min innom Royal Square og det var mye flott å se – det er noe eget å se en by som våkner.

I sterkt sollys var Royal Square enda vakrere enn på morgenen, eller kanskje bare vakker på en annerledes måte. Det rommer er et utall lekre butikker, caféer, masse folk og aktivitet av alle slag. En flott opplevelse! Hageanlegget er spektakulært og eldgamle palass og moskeer og selvsagt noen fantastiske basarer med alt av håndverk innbyr til utforskning. Det som er så kult er at livet foregår midt i alt dette gamle. Det er ikke døde muséer, men omgivelser for nåtiden også, i veldig stor grad. Å vandre rundt i bygg som Aliqapoopalasset gjør en ydmyk – tenk at noen har tenkt ut og tegnet dette! Hurra for arkitektene!

Her ser du min «manteau» som jeg kjøpte i Shiraz. Den er pyntet med gjengivelse av et veldig kjent maleri  av en kongelig middag som faktisk har funnet sted. Maleriet er inne i Chehel Sotoun, et palass med førti søyler i Isfahan. Jeg ble stoppet flere ganger og fikk komplimenter for den – siste mote, kanskje?

Inne i den fem hundre år gamle Jaame’ Abbasimoskéen, tidligere kjent som ”Shah-moskéen”  møtte jeg to religiøse lærere. Det var veldig hyggelig og vi hadde en lang prat om menneskelighet, religion og fred. Vi var helt på bølgelengde på at det spiller ingen rolle hvilken religion en tilhører, eller om en ikke tilhører noen religion, det viktigste er sannheten og fred for alle, å gjøre gode handlinger.
Ja, jeg måtte fortelle at jeg kanskje ikke akkurat hadde noen spesifikk Gud eller tro, at det er viktigere for meg å gjøre gode ting enn bare å tro. Det syntes han var en bra filosofi.

”Se deg rundt”, sa han” Tror du dette er bygget for fred eller for krig?”. Og sant nok, noe så vakkert og varig vitner om langsiktighet, om bærekraft. Det minnet meg på den totale motsetningen. En gang jeg var i USA på fitnesskongress kom jeg i snakk med noen fagkolleger om gulv. På den tiden skulle jeg bygge nytt trimsenter og hadde valgt norsk parkett til treningssalen, fordi det var 25 års garanti på den. Da lo amerikanerne godt og sa ”Nei, vet du hva? Her i USA legger vi heller gulv som varer et par-tre år, river det av og legger nytt.”
Det var en rar tanke for meg. Det finnes forskjellige perspektiver, ja.
Vi tok også turen innom den flotte armenske Vank-kirken, som faktisk er et helt anlegg. Dekoren inne i kirken går fra vegger til tak og er helt vill, ja jeg mener vill, for her er det mye motiver fra det gamle testamentet og om du kjenner din bibel vet du at i GT foregår det mye av både det ene og det andre!
Både kristne og jøder har full religionsfrihet i Iran, men Bahaiér nyter ikke samme frihet, uten at jeg har fått helt klart for meg hvorfor, det må jeg se nærmere på.

”Det første iranske bandet vi vet om ble dannet for 6000 år siden”, forteller guiden på musikkmuséet. ”Se på dette instrumentet, det består av to deler. Den største representerer kvinnehjertet, den lille mannehjertet. Vi iranere mener at musikk kommer fra hjertet, ikke fra hjernen eller hendene”. (du ser det i videoen)
Det var en veldig fin omvisning, selv for en som er middels opptatt av instrumenter. Bonusen var en minikonsert med tradisjonell iransk musikk. En i reisefølget driver musikk-skole for barn hjemme i USA og gikk på rosa skyer, ikke minst etter minikonserten og muligheten for å snakke musikkfag med utøverne. På den lille caféen unnet vi oss friskpresset limejuice med revet limeskall i – det var godt og skal lages hjemme! (må være økologisk lime om du skal spise skallet, altså.)

Caféen Roozegar er skikkelig koselig og kul, har kjempegod kaffe, småretter, smoothies og kaker, og det var gøy å observere unge mennesker ute for å kose seg.  På kvelden ble det middag på Hermes. Mat er billig i Iran, så de 300 dollarne jeg vekslet var mer enn nok til mat i en hel uke, shopping og litt til flyplassen.

Føttene var såre etter 14 timer på bena, men jeg kom meg opp ved soloppgang neste morgen og fikk en nydelig tur langs elvepromenaden. Elven er tørr nå, det er en del vannmangel, men de vakre broene og flott beplantning ga en estetisk og god start på dagen. Etter frokost var det bare å pakke, ferden skulle tilbake til Teheran, og på veien skal vi innom Khomeinimausoleumet. Mer om det i neste innlegg.