Category Archives: Reise

Instruktørkurs i Måløy i november.

Bli med på to og en halv time der du får masse konkret kunnskap, både teoretisk og praktisk slik at du kan bli enda mer inspirert, og en enda bedre instruktør. Dette kurset passer både for helt nye instruktører, eller om du har holdt på i årevis. Uansett er det godt å få inspirasjon og utfordringer. Vår oppgave er å tilby medlemmene våre sunn, sikker, effektiv og gøyal trening. Da er det mye som skal klaffe. Her får du masse ny kunnskap og konkrete tips. Continue reading

Trim & foredrag i Måløy 24 & 25 november

Jeg gleder meg til å holde klasser og foredrag i Måløy! Å få lov til å formidle treningsglede og livstilstips er det beste jeg vet! Trening trim, det spiller ingen rolle hva vi kaller det, men det skal være gøy og livsbejaende – det er min filosofi. Tipse gjerne de du kjenner i regionen så de kan få med seg en herlig trimhelg! Det blir holdt eget kurs også for instruktører. Her ser du timeplanen for helgen. Continue reading

En hilsen fra Rivieraen!

Her kommer en liten hilsen fra Nice!

I går reiste damene på trim- og opplevelsesreisen hjem, jeg reiser hjem i kveld. Jeg har nå hatt to reiser hit i egen regi, og det fungerer veldig godt. Det er små grupper, begrenset opp til 8 personer. Fordi jeg har egen leilighet har vi koselige frokoster hjemme hos meg på langbord og har ro til å prate om dagens tema, gå gjennom planene for dagen. Jeg kommer til å ha flere ovale helger og mini-uker hit.Jeg sier selvsagt fra her når datoene er klare.

GODE PRISER PÅ FLY & HOTELL
Det er veldig enkelt og billig å bestille flybilletter selv, da får du den beste prisen og kan benytte eventuelle oppsparte bonuspoeng.

Du kan selv bestemme standard på hotell, jeg har flere å anbefale, alle ligger rett ved Chez Kari, så vi har felleskapet uansett med fellesfrokosten, og selvsagt programmet for dagen og felles middag på kvelden.

TRIM OG OPPLEVELSER
Vi starter med trim i friluft hver morgen i den skjønne parken som ligger rett over veien for hotellene jeg anbefaler. Så er det forskjellig program for dagen, også med egentid som disponeres fritt. Programmet varieres etter hva som skjer i byen, her er det alltid noe på gang! Denne gangen var det vårfestival!

I løpet av de to reisene jeg har hatt hit har vi selvsagt hatt byvandring her i Nice, besøkt blomstertorget, tatt oss opp trappene til toppen av Nice, vært på stranden, tatt togtur til Italia og vært på marked, antikvitetsmarked, besøk i duftende rosehager, hatt matkurs med, vært på vinkurs, besøkt Cannes, båttur, Tur i naturreservat med meditasjon i skogen, og selvsagt kost oss med nydelig fransk mat. og mye mer.
Opplevelsene er aktive, vi får brukt bena, så det gjør godt med ettermiddagstrim som strekker ut musklene også.

OPPLEGG FOR DIN EGEN GRUPPE/BEDRIFT
Du kan også bestille reise med eget opplegg for vennegjengen/kolleger. Jeg kan være vertskap for møter i min leilighet – mye mer personlig enn møterom på hotell! Jeg har alt som skal til for å holde møter og kurs for inntil 10 (12) personer, så dette passer også veldig godt for bedrifter som ønsker å kombinere eget faglig opplegg med tilleggsaktiviteter. Jeg kan levere morgentrim, guiding og opplevelser etter deres egne ønsker, og kan også sette sammen pakker. Jeg snakker flytende fransk, så kan selvsagt bistå med annet også. Jeg har gode kontakter på alle slags cateringtjenester og serveringssteder, så all slags bespisning kan ordnes til lunsj/middag her, eller på restauranter. Jeg kan også bistå større grupper, og skaffe større møtelokaler. Hos meg er det plass til 10-12 personer.

Trim med mest yoga, pilates, stretching og meditasjon 2 – 9. juni i skjønne Kroatia – les HER

Au revoir, Iran!

Dette er det fjerde og siste innlegget om min eventyrreise til Iran. Jeg håper innleggene har vært av interesse. Å reise er en lidenskap, både i jobb og privat. Flere ganger i året arrangerer jeg trim, opplevelses- og livsnyter-reiser som alle kan være med på. På denne reisen til Iran har jeg vært i flere byer og sett så mye på kort tid! Det har i grunnen vært veldig OK å blogge om det, for å selv få sortert alle inntrykkene som sitter i hodet og hjertet.

Etter noen fantastiske dager i Isfahan kjørte vi buss til Teheran og på veien var vi innom mausoleet til ayatollah Khomeini. Khomeini var lederen for den iranske revolusjonen i 1979 og har en fremtredende plass i Iran, ved at portrettet hans henger på noen offentlige bygg, og en del butikkinnehavere har bildet av ham og ”supreme leader” som er den religiøse lederen i Iran og også presidenten på veggen. Da jeg fortalte at vi også i Norge har et religiøst politisk parti og har hatt en prest som statsminister vekket det overraskelse. Og det er kanskje mange i Norge som heller ikke tenker over det?

Khomeinis mausoleum
Mausoleet er et enormt anlegg som strekker seg over 20 kvadratkilometer. Det huser et kultur- og turistsentrum, universitet for islamske studier, seminarihall, kjøpesenter og en parkeringsplass til 20 000 biler. Det er veldig flott, med kupler i ekte gull og en hovedsal som er av en annen verden. Gå inn og se på bildene HER, det er storslagent.
Kvinner må dekke seg helt til, og vi fikk udelt en småblomstret ”chador”. Litt morsomt at chador  var oversatt til ”telt” i utdelingsboden. Sånn føles det å ha på også, en utrolig upraktisk oppfinnelse, ingen knapper eller annet til å feste med, så en må holde i det hele tiden.
Selv om det var et alvorlig angrep av utenlandske terrorister mot mausoleumet for bare et par måneder siden var det lite sikkerhetstiltak å merke, annet enn at det var satt opp et lavt gjerde mot en av innkjørslene. Hele stedet var preget av en rolig og tilbakelent atmosfære, i grunnen. Litt morsomt var det at de frivillige eldre damene som jobbet som en slags ordensvakter inne i storsalen (ikke lov å legge seg til å sove inne, for eksempel) var ”bevæpnet» med støvkoster. Turde ikke be om å få ta bilde, men de var veldig søte, da.

Revolusjon i 1979
I videoen her kan du se hvordan det var og også bli med meg til den tidligere amerikanske ambassaden. I 1979 ble ambassaden stormet av iranske studenter (vel, sivile i alle fall) og de kidnappet 60 amerikanere. På den tiden bodde jeg i USA og fikk det amerikanske perspektivet på situasjonen.
Iran har vært offer for både britisk og amerikansk terror, og det sitter nok noen sår i folkesjelen. Om ikke lenge kommer dokumentarfilmen Coup 53 om det amerikanske kuppet i 1953 som endte med at den demokratisk valgte regjeringen ble styrtet og  Shahen ble innsatt. I 1979 ble Shahen styrtet og hele det iranske samfunnet endret. Vi kan huske reportasjer med de store folkemengdene med alle kvinnene ikledd svart chador som hyllet Khomeini som kom hjem fra eksil i Frankrike. Jeg husker det i alle fall, og det var voldsomme reaksjoner verden rundt. Selv om folk ville ha selvstyret tilbake var det ikke alle som var glade for den religiøse dominansen i årene som fulgte.
Men i dag er det bare en liten del av befolkningen i Iran som faktisk var født under revolusjonen, langt over halvparten av befolkningen er under 35 år.  Befolkningsveksten i Iran har bremset opp, akkurat som i mange andre land, og ifølge folk jeg snakket med er det ganske mange par som velger å ikke få barn.

Den siste dagen i Iran tilbragte jeg stille og rolig, flyet mitt gikk først på ettermiddagen, og resten av gruppen, som bor i USA, dro på morgenen. Jeg orket knapt å gå ut av hotellet, for hodet var så fullt av inntrykk og lyder og opplysninger. Så det du leser nå sitter jeg og skriver i resepsjonen og mens jeg venter på at taxien skal komme for å kjøre meg til flyplassen. Koser meg med druer, det er sesong og det er så mange lokale sorter her, og ferske pistasjnøtter, det er kjempegodt.

Iran som reisemål
Om jeg anbefaler Iran som reisemål? Absolutt! Ikke om du vil ha en beach, drinker &party-ferie, men om du er interessert i historie, kunst, musikk, og vil oppleve andre kulturer, noe annerledes. Det er lett å komme i kontakt med folk, ble bedt med hjem av flere og det var en veldig gjestfrihet. Det er masse caféer, og er en litt åpen selv er det bare å sette i gang en prat. Det er veldig mye flott å handle, bare husk at du må ha med kontanter, på grunn av de amerikanske sanksjonene går det ikke an å bruke internasjonale kredittkort. Jeg kjøpte safran, noen  kjempedigre putevar til å «lounge» på gulvet (til leiligheten min i Nice som kommer snart for utleie), to «manteau», altså litt lange topper, og en lekker veske med motiv fra et iransk maleri. Det var masse flott kunst, keramikk, glasskunst og klær også. Og krydder, naturligvis.

Jeg var ikke på landsbygda i Iran, men de byene jeg besøkte har gitt meg inntrykk av et meget moderne, velorganisert land med gode sosiale tjenester. Jeg tror mange vil bli overrasket, for inntrykket vi får i media er jo veldig ensidig og for å si det rett ut, nesten alltid negativt.
Det er selvsagt, som i alle land, også her hjemme hos oss, saker som kan fornyes, endres og forbedres,sikkert ikke alltid like enkelt å navigere politikk med sterke religiøse ledere.

Gjestfrihet og interesse
Alle jeg har møtt har vært imøtekommende på alle måter, interesserte og nysgjerrige, litt sjenerte noen ganger, men virkelig vennlige. Reisefølget fra USA ble helt himmelfalne over at iranere ”digger” amerikanerne –tatt i betraktning at amerikanske politikere minst en gang i uken snakker om å bombe Iran. ”Politikere og folket er ikke det samme”, forteller en ung blogger jeg møter utenfor en ”foodtruck” da vi spiste i den populære minglegaten, ”vi vet at amerikanere er vanlige folk, akkurat som oss, det er politikerne som lager bråket”.
Da ble amerikanerne i reisefølget litt flaue og fortalte meg etterpå at det faktisk er mange mennesker i USA som er enig i at de må angripe Iran, at mange folk er oppriktig redde ”but they don´t even know where Iran is on the map” og at i hjemlandet blir man mobbet om man uttrykker et annet perspektiv. De gledet seg spesielt til å kunne vise bilder av pizzabilen, for de mente dette ville bekrefte at ”de er som oss” for sine venner og familie hjemme i USA.

Ja, folk er folk, og folk kommer stort sett meget godt overens, til tross for alt dramaet de på toppen klarer å stelle i stand. Når vi reiser i verden og møter hverandre får vi det bekreftet at vi er så like, så like, og klarer å både leve og la leve bare vi prater sammen og har tillit til hverandre. Det er aldri ”vanlige folk” som lager krig og drama i verden, de aller fleste av oss ønsker et fredelig liv, med mat på bordet, tak over hodet og tid til familie og venner. Og litt kos innimellom, da….

Vel fremme på flyplassen kjente jeg at jeg var klar for å dra hjem til moderlandet, men var det én ting jeg gledet meg enda mer til – å få vifte fritt med håret. Etter åtte dager med hijab var jeg lei! Det er varmt, det er irriterende og det sklir av, så en må passe på. Jeg tar gjerne på meg et sjal på den måten når det er kaldt ute eller jeg vil ha det litt ekstra lunt en vinterkveld i sofakroken, men å måtte – måtte! – gå med det? Nei takk. Jeg er temmelig overbevist om at dette fenomenet vil avta etterhvert. Men det er opp til iranerne. Som gjest i landet fulgte jeg selvsagt regelen.

 

PS – klarte ikke å vente til jeg var ombord i flyet, straks passkontrollen var passert anså jeg meg som i internasjonalt farvann og dro det av. Det var vidunderlig! På vei til Wien satt jeg ved siden av en herlig iransk dame på litt over 70. Hun hadde bodd i USA i 30 år, men hadde kjøpt hus i Iran og flyttet tilbake. Nå skulle hun i bryllup i Østerrike. Vi snakket om menn og kjærlighet og barn og alt mellom himmel og jord. Hun hadde opplevd litt av hvert både i Iran og i USA. Jeg måtte love å komme på besøk i Iran. Og det skal jeg absolutt!

Merci Iran, au revoir!

Den vakreste byen – eventyrlig reise til Iran del 3

Esfahan (kan også skrives Isfahan) er den tredje byen på min eventyrlige reise i Iran. For en åpenbaring av en by! For femti år siden bestemte ordføreren at dette skulle være en grønn by, og det har lykkes! Byplanleggingen som skjedde for mange hundre år siden var allerede bevisst på bærekraft. Det er blomster og planter overalt, og i tillegg til de historiske monumentene er det mye ny kunst i det offentlige rom, masse kul kunst!

Byen har masse kule kaffebarer, jeg besøkte fantastiske moskéer, kirker, det armenske kvartalet, gikk langs elvepromenaden, den kongelige parken med sine fontener, palass og moskeer. Hotellet var veldig ”kitsch” og guiden forklarte at det var et veldig populært møtested for familier som skulle arrangere ekteskap. Men han fortalte også at det med arrangert ekteskap ble mindre og mindre vanlig. Det er segregerte klasser på skolen og en professor fortalte at unge mennesker som kommer på universitetet er ganske uvitende om det med kjærlighet og forhold. «de er ganske forvirret i første semester», lo han «Men så blir de vant til hverandre». Han syntes det er dumt at gutter og jenter holdes så adskilt.

Dette regnes som den mest liberale byen i Iran, men jeg så flere damer med chador her enn i Teheran og Shiraz. Chador er et utrolig upraktisk påfunn. Jeg kan nesten ikke kalle det et plagg, det er et digert stykke stoff, uten noen festemekanisme så de damene som bruker det må bruke den ene hånden til å samle store mengder stoff foran for ikke å snuble, og dermed er den ene hånden opptatt med det hele tiden. Det fremstår som veldig tungvint. I gamle dager brukte de lyse, mønstrede stoffer til hverdags og svart til begravelse, men etter revolusjonen i 1979 ble det moderne å bruke svart chador. Uten å ha noe dokumentasjon å vise til tillater jeg meg å spå chadorens sakte død, for jeg så nesten ingen unge med det.
Likevel – på en av morgenturene mine så jeg damer som jogget – med chador! (du ser en av dem i videoen). Jeg tok morgenturen min innom Royal Square og det var mye flott å se – det er noe eget å se en by som våkner.

I sterkt sollys var Royal Square enda vakrere enn på morgenen, eller kanskje bare vakker på en annerledes måte. Det rommer er et utall lekre butikker, caféer, masse folk og aktivitet av alle slag. En flott opplevelse! Hageanlegget er spektakulært og eldgamle palass og moskeer og selvsagt noen fantastiske basarer med alt av håndverk innbyr til utforskning. Det som er så kult er at livet foregår midt i alt dette gamle. Det er ikke døde muséer, men omgivelser for nåtiden også, i veldig stor grad. Å vandre rundt i bygg som Aliqapoopalasset gjør en ydmyk – tenk at noen har tenkt ut og tegnet dette! Hurra for arkitektene!

Her ser du min «manteau» som jeg kjøpte i Shiraz. Den er pyntet med gjengivelse av et veldig kjent maleri  av en kongelig middag som faktisk har funnet sted. Maleriet er inne i Chehel Sotoun, et palass med førti søyler i Isfahan. Jeg ble stoppet flere ganger og fikk komplimenter for den – siste mote, kanskje?

Inne i den fem hundre år gamle Jaame’ Abbasimoskéen, tidligere kjent som ”Shah-moskéen”  møtte jeg to religiøse lærere. Det var veldig hyggelig og vi hadde en lang prat om menneskelighet, religion og fred. Vi var helt på bølgelengde på at det spiller ingen rolle hvilken religion en tilhører, eller om en ikke tilhører noen religion, det viktigste er sannheten og fred for alle, å gjøre gode handlinger.
Ja, jeg måtte fortelle at jeg kanskje ikke akkurat hadde noen spesifikk Gud eller tro, at det er viktigere for meg å gjøre gode ting enn bare å tro. Det syntes han var en bra filosofi.

”Se deg rundt”, sa han” Tror du dette er bygget for fred eller for krig?”. Og sant nok, noe så vakkert og varig vitner om langsiktighet, om bærekraft. Det minnet meg på den totale motsetningen. En gang jeg var i USA på fitnesskongress kom jeg i snakk med noen fagkolleger om gulv. På den tiden skulle jeg bygge nytt trimsenter og hadde valgt norsk parkett til treningssalen, fordi det var 25 års garanti på den. Da lo amerikanerne godt og sa ”Nei, vet du hva? Her i USA legger vi heller gulv som varer et par-tre år, river det av og legger nytt.”
Det var en rar tanke for meg. Det finnes forskjellige perspektiver, ja.
Vi tok også turen innom den flotte armenske Vank-kirken, som faktisk er et helt anlegg. Dekoren inne i kirken går fra vegger til tak og er helt vill, ja jeg mener vill, for her er det mye motiver fra det gamle testamentet og om du kjenner din bibel vet du at i GT foregår det mye av både det ene og det andre!
Både kristne og jøder har full religionsfrihet i Iran, men Bahaiér nyter ikke samme frihet, uten at jeg har fått helt klart for meg hvorfor, det må jeg se nærmere på.

”Det første iranske bandet vi vet om ble dannet for 6000 år siden”, forteller guiden på musikkmuséet. ”Se på dette instrumentet, det består av to deler. Den største representerer kvinnehjertet, den lille mannehjertet. Vi iranere mener at musikk kommer fra hjertet, ikke fra hjernen eller hendene”. (du ser det i videoen)
Det var en veldig fin omvisning, selv for en som er middels opptatt av instrumenter. Bonusen var en minikonsert med tradisjonell iransk musikk. En i reisefølget driver musikk-skole for barn hjemme i USA og gikk på rosa skyer, ikke minst etter minikonserten og muligheten for å snakke musikkfag med utøverne. På den lille caféen unnet vi oss friskpresset limejuice med revet limeskall i – det var godt og skal lages hjemme! (må være økologisk lime om du skal spise skallet, altså.)

Caféen Roozegar er skikkelig koselig og kul, har kjempegod kaffe, småretter, smoothies og kaker, og det var gøy å observere unge mennesker ute for å kose seg.  På kvelden ble det middag på Hermes. Mat er billig i Iran, så de 300 dollarne jeg vekslet var mer enn nok til mat i en hel uke, shopping og litt til flyplassen.

Føttene var såre etter 14 timer på bena, men jeg kom meg opp ved soloppgang neste morgen og fikk en nydelig tur langs elvepromenaden. Elven er tørr nå, det er en del vannmangel, men de vakre broene og flott beplantning ga en estetisk og god start på dagen. Etter frokost var det bare å pakke, ferden skulle tilbake til Teheran, og på veien skal vi innom Khomeinimausoleumet. Mer om det i neste innlegg.

 

Eventyrlig reise til Iran

Jeg elsker å reise! Å forflytte seg til nye, annerledes omgivelser og oppleve nye perspektiver og skikker er så spennende. Ganske spontant reiste jeg til Iran og har akkurat kommet hjem med hodet fullt av inntrykk. Jeg har hatt lyst til å reise dit lenge, men det var sjansen til å kunne bli med på en guidet tur som gjorde at jeg slo til nå.

Det var enkelt å få visum selv på kort varsel. Nordmenn får visum på flyplassen, men for sikkerhets skyld ringte jeg ambassaden. Damen jeg snakket med hjalp meg til å fylle ut e-visum og det gikk veldig greit.

Jeg reiste via Frankfurt og rett før landing tok alle damene ombord på seg skaut/skjerf. Jeg også, jeg hadde fått beskjed om at det er kleskode i Iran, så jeg hadde forberedt meg. Søkte litt på nett om iranske moter før jeg reiste og det så i grunnen ganske greit ut. Litt lang topp som dekker baken, ikke nakne ankler, sandaler er ok, men ikke til å unngå – skjerf/skaut på hodet. Apropos moter: Jeg hadde jo hørt at det er veldig mange som opererer nesen i Iran, og sant nok, jeg så flere med bandasje på nesen hver dag. Det er visstnok litt status, så ingen gjemmer seg hjemme mens det hele gror.

Det med skaut er noe herk, det må jeg ærlig si. I nesten 40 graders varme er det hestehale og luftig i nakken som gjelder og det ér faktisk mye varmere med dekket nakke. Men, men, jeg var ikke på besøk for å lage noen revolusjon og tenker at som gjest i et land følger jeg skikken og lar det bli opp til de som bor der å endre om og når de vil. De reformvennlige fikk majoriteten av stemmene ved forrige valg, så det vil nok skje endringer også på den fronten.

Alt annet var virkelig helt topp. Og i og med at jeg har sett så mye kommer jeg til å dele opp reisebeskrivelsen i flere innlegg.

Iran har en veldig gammel og rik sivilisasjon og kultur og de er kjent for en veldig gjestfrihet, likevel ble alle forventninger overgått. Èn uke er ikke lenge, men den syvende dagen var hjernen helt mettet av inntrykk og det var greit å reise hjem.

Etter å ha sjekket inn på hotellet og fått en god natts søvn var det å ta på seg gode sko og trave rundt i Teheran. Penger må en ha, så første stopp var vekslekontor. På grunn av de amerikanske sanksjonene mot landet kan vi ikke bruke vanlig kredittkort her, så vi må ta med kontanter. Her blir du millionær! Jeg vekslet 300 amerikanske dollar og det ble over 10 millioner Rial. Det holdt til alle måltider (frokost var inkludert), cafébesøk, litt shopping og likevel var jeg millionær på flyplassen og kunne både spise og shoppe. 100.000 Rial er 20 kroner og en god lunsj eller middag med drikke koster omlag 40 kroner. Null alkohol å få, men det er veldig populært med alkoholfritt øl, enten naturell, eller med sitron, fersken og andre smakstilsetninger.

Vi hadde verdens søteste guide med på turen. Ali har dobbel master, både ”cultural management” og MBA i  turisme. Dette  er hans spesialfelt, og han var så kunnskapsrik at det var en fryd. Så underviser han også på universitet. Han var med oss på hele reisen og et slikt opplegg kan anbefales! Med guide får du vite så mye mer, pluss at trådene mellom fortiden og nåtiden blir forståelige og synlige.  Iran er populært, i år forventes det to og en halv million turister fra utlandet. På alle attraksjonene var det veldig mange iranske turister også, det var jo skoleferie.

Første dag i Teheran bød på Nasjonalmuséet, med alle sine flotte fortidsminner og det nasjonale smykkemuséet. Jeg tok ikke noen bilder der, for museumsbilder blir aldri vellykket med mobil, som er det eneste kameraet jeg bruker, men klikk på linkene, så får du opp proffe bilder. Smykkene på smykkemuseet var av en annen verden!

Det var spennende å høre om Zoroastriamismen da vi besøkte et Zoroastriansk ildtempel, jeg hadde aldri hørt om den religionen før, men det finnes visst en norsk menighet også. Så var det besøk i kirke, moské og selvsagt bazarene der du får kjøpt alle typer krydder, klær, tepper og smykker. Det er veldig populært med smoothies, og det er nok av friske råvarer å velge mellom! Det morsomste er kanskje det å bare henge litt på café, komme i snakk med folk og kjenne på pulsen.

Teheran er en stor by, med over 8 millioner innbyggere, og veldig mange biler! Det er ganske skummelt å krysse gaten, bilistene sakker ikke farten, så det er bare å sikksakke seg fremover. Heldigvis fungerer T-banen veldig bra, og stasjonene får en Osloborger til å rødme. Her er det marmor på vegger og gulv og flott kunst. Hit skulle samferdselskomiteen tatt seg en studietur.  På bussen betaler vi ved avstigning, et system basert på tillit.

Det ble en lang dag, synd jeg ikke har skritt-teller! Siste stopp var den populære Ce-Tirgaten. Her står ”foodtrucks” på rekke og rad med all slags mat og drikke. Det er litt av en ”se-og- bli sett”-gate med skikkelig god stemning. Her smakte jeg på iransk nuddelsuppe og spaghett-iskrem!

Det er ingen tvil om at iranere er sosiale og liker å hygge seg. Litt overraskende og veldig gledelig å se at kjærestepar går hånd i hånd. Offisielt skal en vise moderasjon i kjærtegn i offentligheten, men som så mye annet er også dette i endring. Jeg har ikke satt meg så veldig inn i iransk politikk, men de ”reformvennlige” får større og større antall stemmer og er i majoritet nå, så det er mye som mykes opp tydeligvis.

De fleste damene går med tights eller skinny jeans med diverse typer fancy utgave av  ”bestefarsskjorter” eller andre litt lange topper. Såkalt ”manteau” – altså en slags lett, ettersittende ”kåpe” måtte før være kneppet igjen, men nå er det helt vanlig at de er åpne og uten knepping. Men, som sagt, hodet må dekkes. De unge jentene fester skjerfet helt bakerst på hestehalen og i mange tilfeller er det nærmest symbolsk. Men jeg tror ikke jeg så noen udekkede nakker, det er visst det viktigste.

Det var ingen vits i å pakke ut kofferten, for etter en lang dag var det rett i seng, og tidlig opp neste dag for å ta flyet til Shiraz.
Mer om det i neste innlegg.