Drømmen om Persepolis – eventyrlig reise til Iran del 2

Etter en innholdsrik dag og kort natt i Teheran tok vi flyet  til Shiraz, som er en av de eldste byene i Iran, over 4000 år gammel. Shiraz var hovedstad 1750-1800 og er spesielt kjent for litteratur, poesi, blomster og vin. Vin er det ikke noe av i dag, men en liten fugl hvisket meg i øret at det forekommer nok litt vin og en og annen øl her og der, også i Iran, men det er veldig ”på privaten”…

Etter å ha sjekket inn på et veldig søtt ”boutique-hotell” var det sightseeing. Citadellet, Vakilbasarene (ordentlig håndverk), og så de utrolige byggverkene Iran har å by på i Zand-komplekset.

Vakilmoskéen er helt fantastisk, nesten uvirkelig vakker! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gispet på denne reisen. Det er så mye skjønnhet, imponerende arkitektur og så mye flott kunst at to av nettene ble delvis søvnløse fordi hjernen var så ”gira”, klarte ikke å skru helt av. Til lunsj spiste jeg blant annet kremet aubergine – Kashk-e Bademjan og et slags flatbrød med sesamfrø. Aubergine er noe av det beste jeg vet, men det er første gang jeg har spist den tillaget slik. Det var godt! Jeg smakte også Tahdig, ris med fyll stekt i ovnen, slik at deler av den blir sprø. Og til alle måltider kan man få yogurtdrikk eller kjempegode ferskpressede limonader. Safran brukes en del, og måtte jo kjøpe med meg litt hjem, her er kvaliteten helt topp og prisen meget sympatisk.

Det var gøy å gå rundt i det vanlige gatelivet også – her er det ingen butikk-kjeder og det var forfriskende å slippe å se de sedvanlige internasjonale logoene overalt. I Europa er jo alle byer helt like snart med samme kjedene overalt. I Iran er det slik som det var her før. I et område ligger alle optikerne, et annet er spesialisert i elektronikk, eller sko og klær, osv. Det er veldig koselig og de som jobber i slike butikker føler nok mer eierskap (og er ofte eierne) enn når en jobber i en global kjede med eiere som ikke har noe ansikt eller navn.

Persepolis
En av de mange store opplevelsene var Persepolis som ligger 7 mil utenfor byen. For en sivilisasjon! For en kultur! På denne tiden var slaveri helt vanlig, men på grunn av at Zoroastriamismen var slaveri forbudt og Persepolis er bygget av lønnede arbeidere. Kult!
Det var full religionsfrihet, og også kvinner var sjefer. Ord kan ikke beskrive hvor fint det er der, se proffe bilder HER. Men her, som i ruinene etter det antikke Hellas får vi et falskt inntrykk av hvordan det faktisk så ut. Alt var malt i sterke farger, bare se HER

Jeg ble nesten litt kjendis! Flere ville ta bilder med meg, ville vite hvor jeg kom fra og var veldig entusiastiske til at turister kommer til Iran. I og med at det var skoleferie var det mange iranske turister her. Familien her bor nær grensen til Irak og der hadde det vært 55 grader, så de synes det var forfriskende med «bare» 37 grader. Ja, alt er relativt, ikke sant?

Shiraz by night
Neste kveld var jeg ute med i Shiraz med en ny iransk venninne, hun holder på med doktorgrad i landbruksingeniør (heter det det på norsk?) og kjørte rally i gatene, mens hun snakket i vei. ”Er det mye trafikkulykker her?” dristet jeg meg til å spørre. ”Ja, ha, ha, massevis!” lo hun. Heldigvis kom vi oss frem uten en skramme. Det krever en egen ”fingerspitzgefühl” å kunne kjøre i slik trafikk.

Etter en koselig middag dro vi opp til parken der Hafez´grav ligger. Jeg hadde aldri hørt om Hafez før, men det er mye nydelig fra hans penn! Et nydelig sted og med masse besøkende! Tipper det lå litt romantikk i luften, for det var mye unge mennesker.

”Vær snill med ditt sovende hjerte. Ta det med ut i de store engene med lys… Og la det puste.”

Det virker som iranere flest har et nært forhold til poesi, historie, kunst og kultur. Alle jeg møtte kunne fortelle så mye. Det er veldig spennende. Utenfor parken stod det noen gutter med en boks med kort med Hafezsitater og en undulat hver. Undulaten trakk ut et kort med nebbet som vi fikk. Så ble det noen kloke ord fra Hafez til meg og noen slanter til unggutten.

”Selv etter så lang tid sier aldri solen til jorden, «du skylder meg.»
Se hva som skjer med en slik kjærlighet! Den lyser opp hele himmelen.”

I souvenirbutikken kjøpte jeg en ”manteau” som de kaller det her, og den er dekorert med motivet fra et veldig kjent maleri som befinner seg i et palass i Esfehan. Jeg ble stoppet flere ganger på gaten og fikk komplimenter for den – siste mote, tydeligvis!
Brukte den da jeg kom til Esfehan, så om du vil se den, må du lese neste innlegg også! Syv timers busstur venter etter Shiraz for å komme oss til Esfehan, men etter så mange inntrykk skal det faktisk bli deilig med litt pause for hjernen.

4 thoughts on “Drømmen om Persepolis – eventyrlig reise til Iran del 2

  1. Pingback: Eventyrlig reise til Iran – Kari Jaquesson

  2. Pingback: Min reise i Iran: «Vi skjønner forskjellen på folket og myndighetene i USA, welcome to Iran!» | steigan.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.