Jeg vet ikke hvor ofte jeg har hørt noen si «jeg eier ikke rytme», men det er veldig mange ganger! Men alle har rytme, mennesket er rytmisk! Det meste vi gjør ér rytmisk – bare det å gå er jo rytmisk, å puste, å skrive, skjære, røre – alt foregår i en rytme, bare at vi kanskje ikke er helt bevisste på det. Om du nesten aldri, eller faktisk aldri beveger deg etter musikk, kan det føles rart og klønete om du befinner deg på et dansegulv i full offentlighet. Det er synd om det skal frata noen dansegleden – og det ér en glede, noe vi blir glade av (joda, selv den stauteste kar som gjør «alt» for å slippe)  og trenger ikke foregå offentlig. Hjemme hos deg selv er en topp arena for å ta deg en svingom.
Om du har en «ettermiddagsknekk» – sett på musikk du elsker og dans i vei! Jeg lover, du får opp peppen og gleden etter bare noe minutter. Rock, disco, reggae, det spiller ingen rolle, bare det får dine føtter til å krible!

Alle har rytme, du også!

Å danse er rett og slett å bevege seg etter musikk, til og med uten musikk (har sett noen moderne oppsetning uten musikk). Dans kan være fri bevegelse der vi bare gjør det som føles digg, eller å lære en bestemt koreografi. Å innøve koreografi setter i gang sikringsskapet som jeg kaller det vi har under «topplokket»: Du ser en instruktør utføre trinn, og så skal du gjøre det samme – den prosessen gir deg ferdigheter, og i tillegg et avbrekk – når du konsentrerer deg om å lære og gjennomføre trinnene blir det ikke plass til bekymringer og grubling i toppetasjen, du får «fri». Det aller viktigste er ikke å få det til sånn med en gang, det viktigste er den prosessen du går inn i.

Du får et mentalt avbrekk, rett og slett.

Den koordinasjonsevnen og evne til tilstedeværelse du bygger opp ved å trimme med litt steg eller danse hjelper deg også i dagliglivet.

Du blir mer elegant, sikker og lett i bevegelsene generelt.

På trimmen min har vi ganske enkle kombinasjoner på noen av timene, og det er så gøy å se hvordan ferdighetene vokser! Denne type trim gir også bedrede reflekser, romfølelse og retningsfølelse, vi går jo både forover, bakover, sidelengs og rundt oss selv – og det går så bra!

Så er det noe annet som er veldig kult med dans – det forebygger mot demens.

«Nei, huff, må vi snakke om dét?», finn noe mer lystig å snakke om!
Vel, demens er utbredt, heldigvis er det endel handlinger vi kan ta for å reduserer risikoen for å bli rammet. Ikke at det er dét vi skal ha som hovedtanke når vi danser over gulvet, men det er litt godt å vite «sånn i bakhodet» at du gjør ditt for å holde hjernen frisk, rask og klar. Og tro meg, ingen blir deppa av å danse – tvert i mot – prøv å vrikke på rompa og vær sur og lei samtidig – ho-ho, det går ikke.

Så om vi kan vi gjøre noe som forebygger – og ha det gøy samtidig? Yes! Fysisk aktivitet generelt er bra forebygging, og dans er best! Om det er salsa, vals, zumba, aerobic eller step med steg – tipp topp alt sammen!  Og det er aldri for tidlig eller for sent å begynne. Du kan sette på litt god musikk når som helst og ta deg en dans midt i dagen din – humøret får et skikkelig løft (og sirkulasjonen også!). Og du – det er ikke viktig hvordan det ser ut, det som er hovedsaken er hvor levende det får oss til å føle oss! Klar? Bra – test videoen under om du vil! Og så sees vi på trimmen!

Vitenskapelig artikkel om dans som ekstra viktig trim: 
Dancing or Fitness Sport? The Effects of Two Training Programs on Hippocampal Plasticity and Balance Abilities in Healthy Seniors

Her er noen «tacokrydder»-steg du kan bli med på med en gang!

På trimmen min får du litt av hvert – høstsemesteret begynner 30.8.
– skal si fra når påmeldingen er i gang!
Om du er på postlisten min sender jeg deg invitasjon.
Du kan melde deg på postlisten med skjema under her:

Deter for tiden veldig «in» med veldig hard og tøff trening. Ikke et vondt ord om det, det er helt topp for de som liker det, og etterhvert som formen blir bedre er det morsomt å kunne ta i mer enn før. Det å komme i bedre form krever egentlig bare to ting: at du faktisk trimmer – og at du gradvis øker intensitet hyppighet og varighet.

Gradvis økning i intensitet, hyppighet og varighet gir deg en trygg og effektiv progresjon

En veldig enkel måte å få tll det på er å finne seg en bakke.

Det trenger ikke være den lengste eller den bratteste – (husk: gradvis økning er mantraet)
Første gangen du går opp merker du hva effekten blir på pust og puls.
Om du ikke blitt helt «utslått» legger du deg på minnet at neste gang du går den turen kan du øke intensiteten enten ved å

• Gå raskere eller løpe opp (økning i intensitet)

• Bruke samme tempo – men gå opp og ned flere ganger (økning i varighet)

• Bruke samme tempo og gå opp bakken flere dager i løpet av en uke (økning i hyppighet)

Følger du disse prinsippene vil du merke at formen blir bedre og bedre uten at du trenger å gjøre noe drastisk.

For noen funker det å ha en skriftlig plan og bestemme progresjonen på forhånd, for andre passer det bedre å ta det ettersom hvordan det oppleves, ved å bare ha bestemt seg for å øke på ett av prinsippene, for eksempel en gang i uken.
Det er ingen grunn til å ha hastverk, ta det i ditt eget tempo.

Så lenge du øker litt på en av disse prinsippene vil formen bli bedre.

Og så er det jo ikke sånn at vi alle skal bli verdensmestere i sprint, vi trenger ikke alltid streve etter progresjon, deilig å nyte trimmen som den er akkurat nå også og legge merke til gleden ved å kunne bevege seg og orke.

Hurra for trim! På «Trim Med Kari» følger vi disse prinsippene og i løpet av et semester er det gradvis økning i intensitet. Ett eksempel: Vi startet et semester med én armheving på strake ben – på slutten av semesteret tok vi 10! Noen av damene kjørte mot veggen – det passet bedre til skuldrene, poenget er at vi bygget oss opp en styrke over tid. og da er det gøy!

Har du en bakke i tankene?

Meld deg på postlisten min, så holder vi kontakten!

La det være sagt med en gang – å strekke en muskel gjør den ikke lenger. En muskel har et utspring og et feste, og ingen av delene flytter seg. Vi kan derimot få en «smidigere» muskel og det kan gi mye bedre leddbevegelighet og mindre anspenthet. Strekking er så bra at vi med hell kan gjøre det hver dag.

Mange av oss sitter mange timer hver dag, og det kan forårsake veldig stramme muskler på baksiden på låret noe som kan få temmelig ubehagelige konsekvenser, både vond rygg og endret gåmønster fordi kneet ikke kan strekkes godt nok ut. Smidige muskler tåler bedre plutselige, brå bevegelser og det er mindre risiko for å skade seg.

Vi har over 600 muskler, og hver og en har sin oppgave – noen får ledd til bevege seg, andre ikke. Den aller minste ligger i øret , er bare 5 mm lang, og regulerer hvor mye lyd som får komme inn. Den største ligger i setet og når den trekker seg sammen dras lårbenet bakover ved at hofteleddet strekkes. Vi har store muskler i bena, brystet og ryggen og litt mindre i armene.
Det gjør så godt å få strekk på dem alle sammen. Leggene, forside og bakside lår, baken, ryggen, brystet, skuldre, nakke og – ja alt, egentlig.
Vi kan både bruke dynamisk strekk der vi beveger oss, og statisk strekk der vi holder hver posisjon en stund.

I tillegg til at vi blir mer smidige og ledige i bevegelsene, får bedre sirkulasjon og balanse mellom musklene,  gir strekking oss noe mer – nemlig en rolig og avspennende stund. Vi puster mer bevisst, roer oss ned og får det så godt.

Her kan du prøve 15 minutter sammen med meg. Dette er et utdrag av en 40 minutters økt.

Om du vil ha invitasjoner, tips og inspirasjon anbefaler jeg deg å melde deg på min postliste

I mange år skrev jeg fast for bladet I Form, og en av seriene mine gikk ut på at lesere kunne «vinne meg» som personlig trener. Damene fikk personlig trening med meg i seks uker, og deretter målte og skrev vi om deres opplevelser og resultatene. To kolleger fra samme arbeidsplass, en offentlig pleieinstitusjon var med, de var begge sykmeldte på grunn av «utbrenthet». Begge damene fikk super fremgang. Begge var i temmelig laber form da vi startet og gikk ut etter de seks ukene ranke i ryggen, med masse spenst, endel kilo lettere og mange centimeter smalere.

Det bli mange god samtaler mellom oss når vi trener, og én ting har jeg aldri glemt. En av damene fortalte meg: «Jeg kan være på jobben en hel dag uten at noen sier hei til meg.»
«Oj, det hørtes jo ikke så hyggelig ut, men jeg måtte spørre: «Kan ikke du si hei først, da?»
Det hadde hun aldri tenkt på.
Nettopp, hun hadde gått rundt og ventet på å bli «oppdaget». Slik gjør vi oss selv usynlig for andre.

Hva med å hilse og si hei først,

være den som ser de andre, smiler, gir øyekontakt og si «hei», være den som gjør den andre synlig? Ja!

Nå vi ser andre inn i øynene og sier «hei» bekrefter vi at den andre eksisterer. Og du, selv om ikke alle smiler tilbake, vær trygg på at at alle blir glade av at noen smiler til dem, selv om de ikke klarer å vise det, eller rekke å reagere utenpå før dere har passert hverandre.

Går vi på hovedgaten i byen en lørdag formiddag er det ikke akkurat mulig å si hei til alle, men på jobben, i nabolaget, i butikken, i marka.

Et «hei» er magisk, rett og slett.

Hei – til han/hun som sitter i kassen i butikken

Hei til konduktøren på buss/trikk/tog

Hei til den/de du sitter overfor eller ved siden av på T-banen, bussen, toget eller trikken

Hei til kolleger når du ser dem for første gang den dagen

Hei til enhver du skal spørre om noe eller fortelle noe

Et hei er magisk, det er lim, det er glede og det er fellesskap. Den som får et hei til blir glad, og den som gir et hei blir glad!

Meld deg på nyhetsbrevet mitt, så holder vi kontakten: