I en kronikk i Bergens Tidende setter Elisabeth T. Swärd forskningsansvarligi  Norske Kvinners Sanitetsforbund, Eva Gerdts, overlege, professor og leder for Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner ved UiB, Grethe Tell, professor og leder av interimsstyringsgruppen for Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner ved UiB og Helén Botnevik, leder Bergen sanitetsforening lyset på noe som er ukjent for de fleste, også de det mest angår, nemlig kvinner. «Kvinnehelse», det er liksom bare underliv, svangerskap, fødsel og bryst – men hele kvinnekroppen er forskjellig fra menns kropper, og når nesten all medisinsk forskning har blitt gjort på menn, får det farlige konsekvenser for oss kvinner.

Vi er så vant til at det er menn som lider av hjerte- og karsykdom, og vi har sett utallige ganger på film at menn får vondt nedover armen, griper seg til hjertet og at dette er symptomet på et hjerteinfarkt. Nettopp derfor er det mange kvinner som ikke forstår at de har hatt et hjerteinfarkt. Mange kvinner dør av hjertesvikt uten at det har forekommet noe hjerteinfarkt tidligere. 

Det er jo kreft som er “den store skumle” for kvinner, men flere kvinner dør av hjerte- og karsykdommer.  Flere kvinner enn menn dør av hjertesvikt.
Det viktig at vi har kunnskap om kvinnehjertet.Og den kunnskapen viser seg å være svært mangelfull.

“Problemet er at det finnes gode medisiner og andre behandlingstyper som både forbedrer livskvalitet og forlenger livet for pasienter med hjertesvikt etter hjerteinfarkt, men det finnes ingen medisiner eller andre behandlingstyper for hjertesvikt som skyldes høyt blodtrykk over tid, og som rammer én av to kvinnelige hjertepasienter.” skriver forfatterne

“I 2016 etterlyste Sanitetskvinnene handling fra helsemyndighetene etter publisering av resultater i Legetidsskriftet fra en studie som viser at kvinner og menn får ulik utredning og behandling ved hjerteinfarkt.

Studien viste at færre kvinner ble utredet med røntgenundersøkelse av koronararteriene, koronar angiografi, og fikk behandling med oppblokking av den tette blodåren, det til tross for internasjonale anbefalinger.”

 

Det viser seg at 23 prosent av norske kvinner med hjerteinfarkt ikke har en tett blodåre som årsak til hjerteinfarktet. Det mangler kunnskap om hva som er beste behandling for disse kvinnene. Og ikke minst – Hvordan kan dette forebygges?

I 2018 publiserte Sanitetskvinnene og Kilden kjønnsforskning.no rapporten Hva vet vi om kvinners helse. Av 1854 publikasjoner fra norske forskere som omhandlet kvinners helse var det bare 160 som omhandlet hjerte- og karsykdommer. Det er da hjerterått at vi ikke vet mer?

Hvor lenge skal vi vente på fagfolk og myndigheter til å tilegne seg denne kunnskapen?

Tidligere i år publiserte Sanitetskvinnene og Kilden kjønnsforskning.no en rapport som belyste hva helseprofesjonene lærer om kjønn og kvinnehelse. Rapporten var igjen nedslående: studenter lærer svært lite om kjønn og helseforskjeller i utdanningen sin.

Vi mangler kunnskap om hvordan hjertemedisiner virker på kvinner og menn. Vi må vite mer om kjønnsforskjeller i risikofaktorer som høyt blodtrykk, diabetes, røyking og psykososiale faktorer, og hvordan hjertesykdom best kan forebygges hos kvinner.

Vi må vite mer om svangerskap og kvinnehjertet, og hvordan disse kvinnene må følges opp. Behovet er stort.

Forfatterne avslutter:

“Vårt håp nå er at forskere, forskningsinstitusjoner og helsepolitikere ser potensialet som ligger i forskning på kvinnehjertet, og vil bidra med å tette kunnskapshull ved å satse på det nye Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner i Bergen.”

Det er da feil at vi kvinner som utgjør halvparten av menneskearten blir så lite prioritert?

Uansett er det viktig at vi tar vare på hjertehelsen vår, og det beste vi kan gjøre er å være aktive, holde vekten, leve balansert, også hva gjelder stress og bekymringer.

Fyll ut skjema under her og bli med på Restart2020 – et opplegg som varer ut året der vi jobber sammen med alt det som er nevnt her pluss mer!