Author Archives: kari

5 enkle tips for mer energi!

Er du klar for en friskere og kvikkere høst? Fem gode vaner kan være det som skal til! Vi står med den ene foten inn i mørketiden og dagene blir kortere for hver dag som går.  Selv om vi har en solrik og deilig sommer lagret i oss er det ikke fritt for at energinivået kan dale vesentlig fremover. Det finnes heldigvis noen bunnsolide strategier for å holde seg kvikk og glad! Ikke koster det noe, det er tilgjengelig for alle (som gidder) og de kan brukes med en gang!

Continue reading

Gratinert løksuppe – en klassiker!

Ruskevær er suppevær! Gratinert løksuppe smaker vidunderlig, er enkelt å lage og gir den gode varmen i kroppen. Lag gjerne dobbel porsjon, så kan du fryse ned til siden. Sett på litt Edith Piaf-musikk, så er det som du er i Paris!

 Du trenger (til fire)

4 store løk 

50 g smør

1 ss olivenolje

1 liter vann 

(2,5 dl tørr hvitvin)

2 – 3 terninger grønnsaksbuljong

1 ss hvetemel

Tørr baguette i skiver (eller fersk som du rister)

100 g revet ost 

Salt

Pepper

Skrell løken og skjær i tynne skiver (hele rundinger)

  • Alltid lurt å legge et stykke fuktig kjøkkenpapir under fjølen så den ikke sklir. 

Sett på en kasserolle og varme opp buljongen 

Smelt smøret i en gryte og stek løkene i 3-5 minutter på middels varme. Den skal ikke bli brun, bare gyllen. Det gjør ikke noe om noe av løken blir littegranne brun, jeg synes det gir god smak til suppen.

Strø over hvetemel, rør rundt, slik at det fordeler seg jevnt i blandingen i et minutt. Må ikke bli brunt, så svak varme. Om du vil ha hvitvin i , hell den over mens du fortsetter å røre.

Salte, kvern over svart pepper og den oppkokte buljongen. Jeg liker litt godt med pepper for å balanser sødmen i løken, men pepperen skal ikke dominere.

Fordel suppen i 4 individuelle ildfaste suppeboller.

Legg over tørre baguetteskiver, strø over revet ost med litt smak, f eks Jarlsberg. I Frankrike bruker de som oftest Gruyère, noen bruker Comté.

Grilles i ovnen til osten bobler.

Gjør klar underasjett med fuktig kjøkkenpapir slik at skålene ikke sklir. Forsiktig når du tar ut av ovnen – dette er varmt!

Løksuppe-selfie – rykende varm, fantastisk god!

Dette er bare så godt!
Du kjenner at det er bra både for kropp og sjel!

Om du skal ha et komplett måltid, anbefales en salat etterpå, gjerne med noen nøtter og litt tørket frukt i. 

Vitaminrik fargebombe!

Da jeg gikk forbi en grønnsaksbutikk som hadde paprika på supertilbud, fikk jeg vann i munnen. Jeg elsker mechouia, en paprikasalat som er typisk for nord-afrikanske land som Algerie, Marokko og Tunisia. Det er supersunt, kjempegodt, billig, enkelt å lage og veldig anvendelig! 

Se på disse lekkerhetene! De kan du også lage!
Paprikaene skal grilles til de «detter sammen».
Det gjør ingenting om paprikaene blir litt svarte.
Det er veldig enkelt å fjerne skallet, det glir nærmest av!
Paprikaen er skåret i strimler, og har fått på seg dressingen. Nå skal det hele blandes og få stå litt, helst en time.
Tre varianter, noe for alle. En med tunfisk, en med egg, en med ristede pinjekjerner. Hva har de til felles? De er så gode og smakfulle! Viktig at brødet er ristet så det knaser. Tekstur er like viktig i matopplevelsen som smaken!

Grille, så skrelle
Fordel paprikaene på stekebrettet. Du kan også bruke gul og oransje paprika og tomater i blandingen. Sett ovnen på grill og snu paprikaene en gang eller to underveis. Når du ser at de detter sammen og begynner å få sorte flekker er de klare. Vent til de har avkjølt seg før du begynner å ta av skallet.Det kan gå enda lettere av om du lar dem ligge i en plastpose beregnet på mat.

Blande med dressing
Strimle de ferdig skrellede utgavene og bland sammen et par skjeer olivenolje  (extra virgin), et knust fedd (eller to) hvitløk, en teskje tørket støtt karve og en teskje koriander i pulver. Du er ikke nødt til å ha i disse krydderne. Du kan også presse litt sitron over før du blander det hele. Salte etter smak. Jeg bruker Maldonsalt. 

Blandingen blir ekstra god av å stå en times tid. 
Kan serveres kald eller lun. 

Smørbrødene
Her har jeg brukt ristet landbrød i ganske tynne skiver og dandert med tre forskjellige toppinger- like god alle sammen! Husk at pinjekjerner må ristes i ovn eller stekepanne, så du får frem den gode smaken og teksturen.

Det er aller best med hvitt landbrød. Det er også godt å lage små skiver med baguette og legge mechouia oppå, men da anbefaler jeg at du skjærer paprikaen enda finere opp. Det blir veldig lekkert som smågodt til apéritif’en i selskap. 
Skulle gjerne hatt et par oliven til, men hadde ikke i skapet. Noen ganger tar jeg tynne skiver rå løk på også, det er kjempegodt. 

Holdbarhet og bruk
Blandingen står seg fint i kjøleskapet i flere dager og passer til alt mulig som tilbehør, som egen salat med «noe oppå» elle runder et speilegg, osv. Bruk og nyt, dette er supersunt.

Vitaminbombe
Paprika inneholder masse C-vitamin – faktisk mer enn appelsiner. Bare 100 gram av denne og du er sikret over 100% av anbefalt C-vitamin. i tillegg er det en del B6-vitamin i den. Den er kalorifattig, kun 20 kalorier per 100 gram.

Paprika er ofte på tilbud, så snill med lommeboken også!

En dip du kan spise hver dag!

Denne superdippen kan spises til det meste og er superenkel å lage. Den passer som dip med tortillachips om du er i dét hjørnet, men best av alt som tilbehør til alle typer retter. Den kan også varmes lun. Lag gjerne dobbelt porsjon, for den holder seg i minst en uke i kjøleskapet.

Noen rause spiseskjeer rørt inn i kokt pasta, ved siden av taco, som pålegg, på ristet brød, gjerne med tomatskiver på toppen, eller til fiskeretter,  kort sagt, her er det ingen begrensninger!

Du trenger:

400 g kokte kikerter
2 røde paprika
1 fedd hvitløk
4-5 ss olivenolje extra virgin
Ca 1 ss presset sitronsaft
Frisk koriander
Evt litt tørket chili/cayennepepper
om du vil ha den sterkere
Salt

Du gjør:
Sett paprikaene i ovnen på 200 grader til de er myke og faller sammen. La avkjøle litt før du tar av skallet (det går kjempelett) og fjernet frø og stilk. Putt alle ingrediensene i en kjøkkenmaskin, la den gå til du har ønsket konsistens og voilà – der var det klart! Om du synes den er litt for tykk i konsistensen kan du enten tilsette mer olje, eller vann om du vil

(om du ikke gidder grille paprikaer kan du bruke ferdige på glass.)

De grillede paprikaene blir veldig søte, om du vil dempe søtsmaken, tilsett litt mer sitronsaft. Om du vil ha litt ”sting” kan du tilsette chili/cayennepepper etter smak og behag.

Tatt med mobilen hjemme på mitt kjøkken og fingrene og linsen fulle av olivenolje...

Instruktørkurs i Måløy i november.

Bli med på to og en halv time der du får masse konkret kunnskap, både teoretisk og praktisk slik at du kan bli enda mer inspirert, og en enda bedre instruktør. Dette kurset passer både for helt nye instruktører, eller om du har holdt på i årevis. Uansett er det godt å få inspirasjon og utfordringer. Vår oppgave er å tilby medlemmene våre sunn, sikker, effektiv og gøyal trening. Da er det mye som skal klaffe. Her får du masse ny kunnskap og konkrete tips. Continue reading

Trim & foredrag i Måløy 24 & 25 november

Jeg gleder meg til å holde klasser og foredrag i Måløy! Å få lov til å formidle treningsglede og livstilstips er det beste jeg vet! Trening trim, det spiller ingen rolle hva vi kaller det, men det skal være gøy og livsbejaende – det er min filosofi. Tipse gjerne de du kjenner i regionen så de kan få med seg en herlig trimhelg! Det blir holdt eget kurs også for instruktører. Her ser du timeplanen for helgen. Continue reading

Aubergine så god at imamen besvimte!

Auberginer er noe av det beste jeg vet. Det er ikke så greit å steke den, for den fungerer som en svamp, og du bruker omtrent en hel flaske olje for at den ikke skal klebe seg fast til pannen. Nettopp derfor er denne tilberedningsmetoden så smart. Vet å brasere i en basis av tomatjuice eller kraft får du masse smak uten å bruke så mye olje.

Imam Bayeldi er en tyrkisk klassiker. Vanligvis lages den med kjøttdeig, og auberginen fylles .Dette er en vri uten kjøtt og auberginen får kose seg lenge i en kjempegod saus til den blir helt mør og har sugd opp masse saus.
Det sies at man i Tyrkia har så mange forskjellige  måter å tilberede auberginer på at man kan spise en ny rett hver dag i sitt liv.

Imam Bayeldi betyr «imamen besvimte».
Det finnes mange historier om hvor navnet kommer fra. Jeg har alltid trodd at imamen bevsimte av lykke over en så god rett, men ifølge en annen historie skal det ha vært av forskrekkelse. En imam ha giftet seg med datteren til en rik olivenoljeprodusent. De første 12 dagene laget hans nye hustru aubergin fylt med tomat og løk, med olivenolje av aller beste kvalitet. Men på den trettende dagen skal imamen ha fått servert aubergin uten olivenolje, og han skal da ha besvimt av sjokket.

Skjær opp 3 middels store auberginer i ganske tykke skiver (ca 2,5 cm)
Legg dem i et dørslag og strø salg på begge sider. La stå i en halv time. Du vil se vannet piple frem. Ved å få ut vannet får du også ut den litt «rå» smaken som kan sitte i. Det blir også plass til mer saus i auberginekjøttet.
Skyll av og la tørke godt i kjøkkenpapir.

Saltet får auberginen til å svette- da suger den opp destod mer saus etterpå. mmm


Mens auberginene «svetter», koker du opp:

2 ss olivenolje
saften fra en sitron
½ liter tomatjuice
2-3 fedd knust hvitløk
1 ts sukker
1 ss fersk, hakket peppermynte (eller 1 ts tørket)
Nykvernet pepper

  • Legg auberginestykkene i gryten (du trenger en ganske bred gryte)
  • La det purre under lokk 30-40 minutter (mer hvis ikke stykkene er helt gjennomkokte) på middels varme (det skal småkoke).
  • Vri litt på gryten innimellom slik at ikke stykkene koker fast i bunnen.
  • Ta av lokket de siste 5-10 minuttene slik at sausen tykner.

Så skal vi ha:
1 løk i skiver, lettstekt i olivenolje
finhakket tomater uten kjerne
Noen ss ristede  pinjekjerner (legg i stekepannen i 1-2 minutter – beveg på dem så de ikke brenner)
Masse hakket frisk persille

Dette blandes godt og legges oppå auberginene rett før servering.

Dette er «slow food» laget med kjærlighet og fotografert med telefonen på kjøkkenbenken hjemme hos meg. Kan spises varm, lun eller kald, den varmer hjertet uansett. Godt med baguette til slik at du kan sveipe opp saus. Anbefaler en litt mektig dessert om dette er eneste rett, for eksempel pannekaker.

 

 

 

 

Brokkoli – perfekt til suppe!

For at en suppe skal mette nok til middag, bygger du den enkelt ut, her får du tipsene! Brokkoli kan brukes til mye, og selvsagt også til en knallgod supper. Få ting slår brokkoli når det kommer til sunnhet. Har du sett nøye etter, på nært hold, hvor vakker den er? Masse små «blomster» som sitter tett i tett, proppet med kraft. Suppe er godt året rundt,  sunt og mettende. Prøv denne superenkle varianten til lunsj, middag eller kvelds. Den kan også spises som forrett til en middag. Det går fint å ta med seg suppe på tur i termos. Gjett om det smaker godt!  Continue reading

C-vitamin hver dag!

Uten vitaminer kan ikke kroppen fungere optimalt. Vitaminer er kroppens ”skruer og muttere”. Noen av dem lager kroppen selv, noen kan lagres, slik at det går fint selv om vi ikke får dem i oss hver dag, men C-vitamin må vi ha  hver dag. Heldigvis finnes C- vitamin i mange forskjellige, velsmakende matvarer!

Hva gjør C-vitamin for deg?

C-vitamin er viktig for kroppens immunforsvar og bidrar til å beskytte deg mot virus og bakterier. Vi trenger det også for at sener og brusk skal tåle mer, for å beskyttes mot slitasje.  I tillegg styrker det blodkar og er viktig for at sår skal gro og for at vi skal kunne nyttiggjøre oss av jern i plantebasert kost. Dette siste er viktig å huske for alle som kutter ut kjøtt.

Kort sagt, kan vi si at C-vitamin er livsviktig for mange av kroppens organer.

 

Hvor finnes C-vitamin?

Det er faktisk mer C-vitamin i rød paprika enn i appelsiner, men det finnes også i solbær, kålrot, poteter og andre bær, frukt og grønnsakerI Norge er det poteter som bidrar med mest C-vitamin og kålrot («Nordens appelsin») er også en viktig kilde. C-vitamin er også ofte tilsatt som konserveringsmiddel i kosten.

Hva er behovet?

Vi trenger cirka 1, 5 gram per dag, og det er enkelt å få i seg det uten å måtte ta tilskudd. Om du har hard fysisk jobb, eller trener hardt øker behovet. Røykere har nesten dobbelt så stort behov for C-vitamin! Spis derfor mer om du ennå ikke har sluttet å røyke! Du trenger også mer om du tar p-piller. Om du bruker faste medisiner kan det være lurt å sjekke om de medfører økt behov.

Kan jeg sjekke meg?

Det er i grunnen lurt å ta en blodprøve hos legen en gang i året for å sjekke næringsstatusen, men om du spiser grønnsaker og frukt/bær daglig er det temmelig sikkert at du får dekket behovet ditt. Om du er i tvil – ta tilskudd. Ikke alle skal ta tilskudd uten i samråd med lege. (økt jerninnhold i kroppen, lett for å få nyrestein, tar blodfortynnende medisiner)

Hva skjer ved mangler?

Det skal mye til for å kronisk mangler C-vitamin, men om du ikke spiser grønnsaker og/eller frukt/bær daglig vil du ikke få dekket behovet. Vi kan ikke lagre C-vitamin, så få din daglige dose!
Om du merker tretthet, hyppige forkjølelser, muskel- og skjelettsmerter og at du får lettere blåmerker, at tannkjøttet blir hovent og blør, da kan det hende du må trå til. Men husk å sjekke slike symptomer hos legen uansett, vi skal ikke drive gjetteleken når det kommer til helsen!

Lettvint og sunn dessert

  1. Skjær av skallet på en blodappelsin eller vanlig appelsin.2. Del appelsinen i tynne skiver på tvers. 3.Hell over litt honning.4. Strø over litt kanel.

    La appelsinen stå og trekke i romtemperatur i ca. 1/2 time slik at det danner seg en lake. 

    Appelsiner i skiver med litt honning og kanel på toppen er en frisk og sunn dessert.

La appelsinen stå og trekke med honning og kanel slik at honningen smelter litt og blander seg med appelsinsaften. Vitaminrikt, søtt og enkelt.



 

 

 

 

Tur er vidundermedisin!

Jenter i Lofoten 2012

En halv times gåing per dag kan endre hele livet!
Det å gå ér virkelig nyttig, og slett ingen «dårlig erstatter for jogging».  Turgåing har vel alltid blitt respektert som noe nyttig og hyggelig, men treningseffekten har nok vært litt undervurdert. Bare 30 minutter per dag kan endre hele din hverdag. Etter hvert øker du tempoet, nesten uten å merke det selv engang! Hele «systemet» har godt av en tur, både kroppen og toppen! 

Å gå er en ypperlig aktivitet for oss alle!

Gåing innebærer liten risiko for skader, det er lett å komme i gang, kan gjøres overalt og mange vitenskapelige studier har vist hvor helsefremmende det er! Går du 30 minutter per dag er det vesentlig større sjanse for flere friske år, og så ser vi jo så mye artig på veien, uansett om det er gatelangs eller i naturen vi tar turen.

Å gå tur regelmessig kan:

  • Bedre humøret
  • Bedre søvnkvaliteten
  • Bedre din mentale helse
  • Redusere angst og uro
  • Gi deg mer energi
  • Gi deg mer inspirasjon

 

Og attpåtil:

  • Forbedre kolesterolverdiene
  • Minske sjansene for å utvikle diabetes type 2, kreft, hjertesykdom, mm
  • Regulere ned blodtrykket
  • Øke blodsirkulasjonen
  • Øke forbrenningen
  • Øke kondisjonen og energinivået
  • Styrke knokler og ledd
  • Redusere sjansen for overvekt

Dagligliv/organisert

Om du velger å la bilen stå litt oftere og bruker beina til butikken osv vil du opparbeide deg mange ”gratis” skritt. Dette er dagliggangen. Når du har lyst til å virkelig kjenne at du er i mosjon kan du legge en plan for hvor du skal gå eller hvor lang tid du skal bruke på en bestemt strekning, osv. Det å finne seg en fast rute og notere tiden kan motivere, for etter ganske kort tid vil du antagelig bruke atskillig mindre tid på den samme ruten – uten at du nødvendigvis føler deg mer sliten.

Riktig kledd  

Kroppsvarmen øker raskt under aktivitet! Det er best med flere lag med plagg slik at du kan kle av og på deg etter behov. Det finnes sko laget spesielt for gange, men de fleste trives godt med joggesko. Damer kan ha en tendens til å velge litt for små sko. Foten blir skjøvet litt frem under bevegelse og det bør være litt plass foran den lengste tåen (ikke alltid stortåen som er lengst). Så er du i gang!

Hvordan starte?  

Selv 5-10 minutter er en god start. Etter hvert øker du enten distansen eller tiden du er ute og går, f eks 10-20% per uke. Det blir kanskje bare noen minutter eller titalls meter økning om du har begynt med en 10 minutters tur, men det er best at kroppen får venne seg til aktiviteten gradvis. Det er bedre å ta flere 10 minutters turer enn å slå til med 40-50 minutter med en gang om du er helt utrent. Både sener, muskler og ledd synes ”små porsjoner” er bra i starten.

En skrivebordsjobb gir ofte litt dårlig holdning. Hold deg høy og rank, men ikke fokuser så mye på det at du føler deg anspent. Finn en god, behagelig rytme og la armene svinge fritt.

Lytt til kroppen

Litt treningsverk er vanlig og helt ufarlig, du trenger ikke vente til det går over før du er ute og går igjen. Om du har artrose eller andre typer reumatisme og får smerter som ikke gir seg selv etter et par timer kan det være lurt å erstatte turene helt eller delvis med sykling eller svømming. Det viktigste er at du da ikke ”melder deg ut” av trimmingen!

Hvem skal jeg gå med?

Om du ikke trives med å gå alene, men ikke har noen venner eller familie som gidder eller kan gå, anbefaler jeg deg å lete opp Tjukkasgjengen – en herlig forening med avdelinger over hele landet. De har et flott motto «Tjukkaser kommer i alle størrelser»! Finn din lokale «avdeling» så er det bare å møte opp! Et annet alternativ er å ta på seg rollen som turgeneral for venner og familie og lage faste avtaler. Husk bare å synes, refleks er et must! Den Norske Turistforening har også lokale turlag – sjekk hjemmesiden for ditt distrikt. 

 

God tur!

Her er jeg på tur med Tjukkasgjengen i Moss.
Du ser hvor viktig det er med refleks!

En hilsen fra Rivieraen!

Her kommer en liten hilsen fra Nice!

I går reiste damene på trim- og opplevelsesreisen hjem, jeg reiser hjem i kveld. Jeg har nå hatt to reiser hit i egen regi, og det fungerer veldig godt. Det er små grupper, begrenset opp til 8 personer. Fordi jeg har egen leilighet har vi koselige frokoster hjemme hos meg på langbord og har ro til å prate om dagens tema, gå gjennom planene for dagen. Jeg kommer til å ha flere ovale helger og mini-uker hit.Jeg sier selvsagt fra her når datoene er klare.

GODE PRISER PÅ FLY & HOTELL
Det er veldig enkelt og billig å bestille flybilletter selv, da får du den beste prisen og kan benytte eventuelle oppsparte bonuspoeng.

Du kan selv bestemme standard på hotell, jeg har flere å anbefale, alle ligger rett ved Chez Kari, så vi har felleskapet uansett med fellesfrokosten, og selvsagt programmet for dagen og felles middag på kvelden.

TRIM OG OPPLEVELSER
Vi starter med trim i friluft hver morgen i den skjønne parken som ligger rett over veien for hotellene jeg anbefaler. Så er det forskjellig program for dagen, også med egentid som disponeres fritt. Programmet varieres etter hva som skjer i byen, her er det alltid noe på gang! Denne gangen var det vårfestival!

I løpet av de to reisene jeg har hatt hit har vi selvsagt hatt byvandring her i Nice, besøkt blomstertorget, tatt oss opp trappene til toppen av Nice, vært på stranden, tatt togtur til Italia og vært på marked, antikvitetsmarked, besøk i duftende rosehager, hatt matkurs med, vært på vinkurs, besøkt Cannes, båttur, Tur i naturreservat med meditasjon i skogen, og selvsagt kost oss med nydelig fransk mat. og mye mer.
Opplevelsene er aktive, vi får brukt bena, så det gjør godt med ettermiddagstrim som strekker ut musklene også.

OPPLEGG FOR DIN EGEN GRUPPE/BEDRIFT
Du kan også bestille reise med eget opplegg for vennegjengen/kolleger. Jeg kan være vertskap for møter i min leilighet – mye mer personlig enn møterom på hotell! Jeg har alt som skal til for å holde møter og kurs for inntil 10 (12) personer, så dette passer også veldig godt for bedrifter som ønsker å kombinere eget faglig opplegg med tilleggsaktiviteter. Jeg kan levere morgentrim, guiding og opplevelser etter deres egne ønsker, og kan også sette sammen pakker. Jeg snakker flytende fransk, så kan selvsagt bistå med annet også. Jeg har gode kontakter på alle slags cateringtjenester og serveringssteder, så all slags bespisning kan ordnes til lunsj/middag her, eller på restauranter. Jeg kan også bistå større grupper, og skaffe større møtelokaler. Hos meg er det plass til 10-12 personer.

Trim med mest yoga, pilates, stretching og meditasjon 2 – 9. juni i skjønne Kroatia – les HER

Yoga og pilates – hva er forskjellen?

Yoga er populært som aldri før og et tilbudet om kurs er enormt. På Instagram finnes det mengder av profiler som legger ut de lekreste bilder av seg selv og andre i eksotiske omgivelser, gjerne ikledd knøttsmå bikinier og med akkurat passe mykt filter. Ikke noe galt i det, kanskje, alle gjør som de vil, men med hånden på hjertet: Er det inspirerende eller blir du litt matt av det? Yoga handler ikke om å få andres applaus eller beundring. Men hva er det da?  Continue reading

Første gang var fantastisk og det gir seg ikke!

Jeg kommer aldri til å glemme oppholdet i England. Hver morgen ble romkameraten og jeg servert te med fløte på sengen. Vi var på camp og skulle gjennom sertifisering for å bli gruppeinstruktører. Det ble starten på en morsom og spennende karriere!

Det var som en ny verden åpnet seg. Kurset begynte med anatomi og fysiologi og jeg var fortapt. Det er fremdeles noe av det meste spennende jeg vet, og tenk at kroppen ikke er ferdig utforsket ennå. Det er ikke lenge siden det ble oppdaget noe i fordøyelsessystemet som først nå blir klassifisert som organ, i kneet og i øyet også.

En av de første aerobictreningene på Bårdar i Oslo. Jeg var «frelst» fra første beat. Anne Kristoffersen (foran) var Norges første aerobicinstruktør. På den tiden drev jeg nattklubb, så før jeg ble «trimdronning» som de kaller meg, var jeg faktisk «nattklubbdronning». Vi hadde ikke fancy treningstøy, jeg hadde en cardiganjakke bak-frem med knappene bak, ikke sko, ingen sportsBH, og øvelsene har nok blitt annerledes, ja. Men hopp-og-sprett-trening som jeg elsket! Et år etter dette dro jeg på camp i England og en ny verden åpnet seg.

 

Så her satt jeg i 1985, i England med store øyne og bare sugde inn alt om celleoppbygning, ATP, sitronsyresyklus, leddutslag, reabsorpsjon, og masse annet. Det var stort pensum. Det var så gøy! Vi er vandrende underverker, bare så du vet det! Hvert sekund skjer det millioner av prosesser inni deg. Og de bare skjer av seg selv uten at du trenger å tenke på det overhodet. Men gjør gjerne det, tenke på det altså, det er så mye å sette pris på og jeg tror også en behandler kroppen bedre om en skjønner mer av hvor fantastisk den er. Eller, vent, det finnes jo leger og sykepleiere som røyker, så kanskje det ikke er nok å vite.

Det første kurset jeg var på foregikk i England. Det var så spennende å oppdage alt som skjer inne i kroppen! Det er lov å kalle oss vandrende mirakler.

På campen jobbet vi også med koreografi, analyse av øvelser og musikk. Vi var deltagere fra flere land, for på den tiden fantes det ikke noe særlig studier for sånne som oss, som ville jobbe med aerobic og andre gruppetreninger.

En dame fra Sør-Afrika tipset meg om en stor convention i USA, og året etter og i mange år fremover reiste jeg dit flere ganger i året for å ta sertifiseringer og lære om nye trender som jeg tok med meg hjem til Norge,

I Norge var det ikke noe kurs som lignet, så jeg satte sammen det første sertifiseringskurset for aerobicinstruktører. Jeg hentet inn ekspertise fra flere felt og var selv ansvarlig for det meste av praktisk art som koreografi, musikkforståelse og undervisningsteknikk. I løpet av alle de årene var det mange som var igjennom kurset.
Det ble avsluttet med en eksamen med 100 spørsmål og de måtte ha 85% riktig for å stå, samt en praktisk prøve.
Det er så artig at flere av de som gikk kurs hos meg fremdeles er i bransjen.

Et av de mange kullene på instruktørkurset som gikk over 60 timer pluss eksamensdag. Dette var dagen for praktisk eksamen, derfor nummer på brystet.

Etterhvert kom det opplegg i offentlig regi og det var på tide, for det tok lang tid før høyskolene så dette behovet. Da var min ”misjon” oppfylt og jeg konsentrerte meg om å arrangere conventions rundt omkring i landet, mer om det en annen gang.

Jeg må ha undervist langt over 10.000 klasser siden jeg begynte, og vet du hva? Det er like artig fremdeles! Og det som er det aller artigste er at det alltid er noe nytt å lære. Men det er jo det i alle jobber og i livet som sådan. Det er innstillingen som teller.

I løpet av et år har jeg gjennomført et 40 timers Pilateskurs, utdannet med som meditasjonslærer i England på British School of Meditation og Pro-kurs hos Zumba. Om et par uker skal jeg ta Zumba-Strong kurset. Det er styrketrening med egen kroppsvekt der musikken brukes på en veldig kul måte. Før det praktiske kurset må vi ta et teoretisk kurs med en test. Så 107 sider teori på sengekanten i kveld. Gleder meg til å dele alt dette med deltagere på de neste reisene  og arrangementene – kanskje med deg?

Måtte bare dele dette bildet. Det fikk jeg i posten da jeg hadde morgentrim på God Morgen Norge. Det var faktisk over 40% av seerne som var med på trimmen. Kanskje dette er yngste deltager? I dag er hun også trener!

Meld deg på nyhetsbrevet, så får du blant annet invitasjoner når jeg har meditasjonskurs, treningshelger og reiser i inn- og utland.

LES OM TRIMREISE I JANUAR

8 spørsmål om trening – og svar!

Menneskekroppen har ikke forandret seg mye de siste tusen årene. Vi har blitt høyere, men har fremdeles det samme antall muskler og organer. Det er mye av det de drev med allerede i det gamle Hellas som er like relevant i dag. Det er ganske enkelt, i grunnen. Og like sunt som før. Likevel, det er mange spørsmål vi kan gå og grunne på. Her får du svar på 8 av dem.  Continue reading

Gleden ved å være mamma

Av alle skjønne ting jeg har opplevd må jeg faktisk si at ingenting slår det å være mamma. Det er helt utrolig, jeg må stoppe opp flere ganger hver dag og bare kjenne etter hvor heldig jeg er!  Så mye kjærlighet og sterke opplevelser og drama og småkrangling og masing og alt det der, men uansett – det er virkelig digg.  Hver dag må jeg si .. «Jeg er så glad for å være mammaen din!»

Dette skrev jeg Continue reading

Au revoir, Iran!

Dette er det fjerde og siste innlegget om min eventyrreise til Iran. Jeg håper innleggene har vært av interesse. Å reise er en lidenskap, både i jobb og privat. Flere ganger i året arrangerer jeg trim, opplevelses- og livsnyter-reiser som alle kan være med på. På denne reisen til Iran har jeg vært i flere byer og sett så mye på kort tid! Det har i grunnen vært veldig OK å blogge om det, for å selv få sortert alle inntrykkene som sitter i hodet og hjertet.

Etter noen fantastiske dager i Isfahan kjørte vi buss til Teheran og på veien var vi innom mausoleet til ayatollah Khomeini. Khomeini var lederen for den iranske revolusjonen i 1979 og har en fremtredende plass i Iran, ved at portrettet hans henger på noen offentlige bygg, og en del butikkinnehavere har bildet av ham og ”supreme leader” som er den religiøse lederen i Iran og også presidenten på veggen. Da jeg fortalte at vi også i Norge har et religiøst politisk parti og har hatt en prest som statsminister vekket det overraskelse. Og det er kanskje mange i Norge som heller ikke tenker over det?

Khomeinis mausoleum
Mausoleet er et enormt anlegg som strekker seg over 20 kvadratkilometer. Det huser et kultur- og turistsentrum, universitet for islamske studier, seminarihall, kjøpesenter og en parkeringsplass til 20 000 biler. Det er veldig flott, med kupler i ekte gull og en hovedsal som er av en annen verden. Gå inn og se på bildene HER, det er storslagent.
Kvinner må dekke seg helt til, og vi fikk udelt en småblomstret ”chador”. Litt morsomt at chador  var oversatt til ”telt” i utdelingsboden. Sånn føles det å ha på også, en utrolig upraktisk oppfinnelse, ingen knapper eller annet til å feste med, så en må holde i det hele tiden.
Selv om det var et alvorlig angrep av utenlandske terrorister mot mausoleumet for bare et par måneder siden var det lite sikkerhetstiltak å merke, annet enn at det var satt opp et lavt gjerde mot en av innkjørslene. Hele stedet var preget av en rolig og tilbakelent atmosfære, i grunnen. Litt morsomt var det at de frivillige eldre damene som jobbet som en slags ordensvakter inne i storsalen (ikke lov å legge seg til å sove inne, for eksempel) var ”bevæpnet» med støvkoster. Turde ikke be om å få ta bilde, men de var veldig søte, da.

Revolusjon i 1979
I videoen her kan du se hvordan det var og også bli med meg til den tidligere amerikanske ambassaden. I 1979 ble ambassaden stormet av iranske studenter (vel, sivile i alle fall) og de kidnappet 60 amerikanere. På den tiden bodde jeg i USA og fikk det amerikanske perspektivet på situasjonen.
Iran har vært offer for både britisk og amerikansk terror, og det sitter nok noen sår i folkesjelen. Om ikke lenge kommer dokumentarfilmen Coup 53 om det amerikanske kuppet i 1953 som endte med at den demokratisk valgte regjeringen ble styrtet og  Shahen ble innsatt. I 1979 ble Shahen styrtet og hele det iranske samfunnet endret. Vi kan huske reportasjer med de store folkemengdene med alle kvinnene ikledd svart chador som hyllet Khomeini som kom hjem fra eksil i Frankrike. Jeg husker det i alle fall, og det var voldsomme reaksjoner verden rundt. Selv om folk ville ha selvstyret tilbake var det ikke alle som var glade for den religiøse dominansen i årene som fulgte.
Men i dag er det bare en liten del av befolkningen i Iran som faktisk var født under revolusjonen, langt over halvparten av befolkningen er under 35 år.  Befolkningsveksten i Iran har bremset opp, akkurat som i mange andre land, og ifølge folk jeg snakket med er det ganske mange par som velger å ikke få barn.

Den siste dagen i Iran tilbragte jeg stille og rolig, flyet mitt gikk først på ettermiddagen, og resten av gruppen, som bor i USA, dro på morgenen. Jeg orket knapt å gå ut av hotellet, for hodet var så fullt av inntrykk og lyder og opplysninger. Så det du leser nå sitter jeg og skriver i resepsjonen og mens jeg venter på at taxien skal komme for å kjøre meg til flyplassen. Koser meg med druer, det er sesong og det er så mange lokale sorter her, og ferske pistasjnøtter, det er kjempegodt.

Iran som reisemål
Om jeg anbefaler Iran som reisemål? Absolutt! Ikke om du vil ha en beach, drinker &party-ferie, men om du er interessert i historie, kunst, musikk, og vil oppleve andre kulturer, noe annerledes. Det er lett å komme i kontakt med folk, ble bedt med hjem av flere og det var en veldig gjestfrihet. Det er masse caféer, og er en litt åpen selv er det bare å sette i gang en prat. Det er veldig mye flott å handle, bare husk at du må ha med kontanter, på grunn av de amerikanske sanksjonene går det ikke an å bruke internasjonale kredittkort. Jeg kjøpte safran, noen  kjempedigre putevar til å «lounge» på gulvet (til leiligheten min i Nice som kommer snart for utleie), to «manteau», altså litt lange topper, og en lekker veske med motiv fra et iransk maleri. Det var masse flott kunst, keramikk, glasskunst og klær også. Og krydder, naturligvis.

Jeg var ikke på landsbygda i Iran, men de byene jeg besøkte har gitt meg inntrykk av et meget moderne, velorganisert land med gode sosiale tjenester. Jeg tror mange vil bli overrasket, for inntrykket vi får i media er jo veldig ensidig og for å si det rett ut, nesten alltid negativt.
Det er selvsagt, som i alle land, også her hjemme hos oss, saker som kan fornyes, endres og forbedres,sikkert ikke alltid like enkelt å navigere politikk med sterke religiøse ledere.

Gjestfrihet og interesse
Alle jeg har møtt har vært imøtekommende på alle måter, interesserte og nysgjerrige, litt sjenerte noen ganger, men virkelig vennlige. Reisefølget fra USA ble helt himmelfalne over at iranere ”digger” amerikanerne –tatt i betraktning at amerikanske politikere minst en gang i uken snakker om å bombe Iran. ”Politikere og folket er ikke det samme”, forteller en ung blogger jeg møter utenfor en ”foodtruck” da vi spiste i den populære minglegaten, ”vi vet at amerikanere er vanlige folk, akkurat som oss, det er politikerne som lager bråket”.
Da ble amerikanerne i reisefølget litt flaue og fortalte meg etterpå at det faktisk er mange mennesker i USA som er enig i at de må angripe Iran, at mange folk er oppriktig redde ”but they don´t even know where Iran is on the map” og at i hjemlandet blir man mobbet om man uttrykker et annet perspektiv. De gledet seg spesielt til å kunne vise bilder av pizzabilen, for de mente dette ville bekrefte at ”de er som oss” for sine venner og familie hjemme i USA.

Ja, folk er folk, og folk kommer stort sett meget godt overens, til tross for alt dramaet de på toppen klarer å stelle i stand. Når vi reiser i verden og møter hverandre får vi det bekreftet at vi er så like, så like, og klarer å både leve og la leve bare vi prater sammen og har tillit til hverandre. Det er aldri ”vanlige folk” som lager krig og drama i verden, de aller fleste av oss ønsker et fredelig liv, med mat på bordet, tak over hodet og tid til familie og venner. Og litt kos innimellom, da….

Vel fremme på flyplassen kjente jeg at jeg var klar for å dra hjem til moderlandet, men var det én ting jeg gledet meg enda mer til – å få vifte fritt med håret. Etter åtte dager med hijab var jeg lei! Det er varmt, det er irriterende og det sklir av, så en må passe på. Jeg tar gjerne på meg et sjal på den måten når det er kaldt ute eller jeg vil ha det litt ekstra lunt en vinterkveld i sofakroken, men å måtte – måtte! – gå med det? Nei takk. Jeg er temmelig overbevist om at dette fenomenet vil avta etterhvert. Men det er opp til iranerne. Som gjest i landet fulgte jeg selvsagt regelen.

 

PS – klarte ikke å vente til jeg var ombord i flyet, straks passkontrollen var passert anså jeg meg som i internasjonalt farvann og dro det av. Det var vidunderlig! På vei til Wien satt jeg ved siden av en herlig iransk dame på litt over 70. Hun hadde bodd i USA i 30 år, men hadde kjøpt hus i Iran og flyttet tilbake. Nå skulle hun i bryllup i Østerrike. Vi snakket om menn og kjærlighet og barn og alt mellom himmel og jord. Hun hadde opplevd litt av hvert både i Iran og i USA. Jeg måtte love å komme på besøk i Iran. Og det skal jeg absolutt!

Merci Iran, au revoir!

Den vakreste byen – eventyrlig reise til Iran del 3

Esfahan (kan også skrives Isfahan) er den tredje byen på min eventyrlige reise i Iran. For en åpenbaring av en by! For femti år siden bestemte ordføreren at dette skulle være en grønn by, og det har lykkes! Byplanleggingen som skjedde for mange hundre år siden var allerede bevisst på bærekraft. Det er blomster og planter overalt, og i tillegg til de historiske monumentene er det mye ny kunst i det offentlige rom, masse kul kunst!

Byen har masse kule kaffebarer, jeg besøkte fantastiske moskéer, kirker, det armenske kvartalet, gikk langs elvepromenaden, den kongelige parken med sine fontener, palass og moskeer. Hotellet var veldig ”kitsch” og guiden forklarte at det var et veldig populært møtested for familier som skulle arrangere ekteskap. Men han fortalte også at det med arrangert ekteskap ble mindre og mindre vanlig. Det er segregerte klasser på skolen og en professor fortalte at unge mennesker som kommer på universitetet er ganske uvitende om det med kjærlighet og forhold. «de er ganske forvirret i første semester», lo han «Men så blir de vant til hverandre». Han syntes det er dumt at gutter og jenter holdes så adskilt.

Dette regnes som den mest liberale byen i Iran, men jeg så flere damer med chador her enn i Teheran og Shiraz. Chador er et utrolig upraktisk påfunn. Jeg kan nesten ikke kalle det et plagg, det er et digert stykke stoff, uten noen festemekanisme så de damene som bruker det må bruke den ene hånden til å samle store mengder stoff foran for ikke å snuble, og dermed er den ene hånden opptatt med det hele tiden. Det fremstår som veldig tungvint. I gamle dager brukte de lyse, mønstrede stoffer til hverdags og svart til begravelse, men etter revolusjonen i 1979 ble det moderne å bruke svart chador. Uten å ha noe dokumentasjon å vise til tillater jeg meg å spå chadorens sakte død, for jeg så nesten ingen unge med det.
Likevel – på en av morgenturene mine så jeg damer som jogget – med chador! (du ser en av dem i videoen). Jeg tok morgenturen min innom Royal Square og det var mye flott å se – det er noe eget å se en by som våkner.

I sterkt sollys var Royal Square enda vakrere enn på morgenen, eller kanskje bare vakker på en annerledes måte. Det rommer er et utall lekre butikker, caféer, masse folk og aktivitet av alle slag. En flott opplevelse! Hageanlegget er spektakulært og eldgamle palass og moskeer og selvsagt noen fantastiske basarer med alt av håndverk innbyr til utforskning. Det som er så kult er at livet foregår midt i alt dette gamle. Det er ikke døde muséer, men omgivelser for nåtiden også, i veldig stor grad. Å vandre rundt i bygg som Aliqapoopalasset gjør en ydmyk – tenk at noen har tenkt ut og tegnet dette! Hurra for arkitektene!

Her ser du min «manteau» som jeg kjøpte i Shiraz. Den er pyntet med gjengivelse av et veldig kjent maleri  av en kongelig middag som faktisk har funnet sted. Maleriet er inne i Chehel Sotoun, et palass med førti søyler i Isfahan. Jeg ble stoppet flere ganger og fikk komplimenter for den – siste mote, kanskje?

Inne i den fem hundre år gamle Jaame’ Abbasimoskéen, tidligere kjent som ”Shah-moskéen”  møtte jeg to religiøse lærere. Det var veldig hyggelig og vi hadde en lang prat om menneskelighet, religion og fred. Vi var helt på bølgelengde på at det spiller ingen rolle hvilken religion en tilhører, eller om en ikke tilhører noen religion, det viktigste er sannheten og fred for alle, å gjøre gode handlinger.
Ja, jeg måtte fortelle at jeg kanskje ikke akkurat hadde noen spesifikk Gud eller tro, at det er viktigere for meg å gjøre gode ting enn bare å tro. Det syntes han var en bra filosofi.

”Se deg rundt”, sa han” Tror du dette er bygget for fred eller for krig?”. Og sant nok, noe så vakkert og varig vitner om langsiktighet, om bærekraft. Det minnet meg på den totale motsetningen. En gang jeg var i USA på fitnesskongress kom jeg i snakk med noen fagkolleger om gulv. På den tiden skulle jeg bygge nytt trimsenter og hadde valgt norsk parkett til treningssalen, fordi det var 25 års garanti på den. Da lo amerikanerne godt og sa ”Nei, vet du hva? Her i USA legger vi heller gulv som varer et par-tre år, river det av og legger nytt.”
Det var en rar tanke for meg. Det finnes forskjellige perspektiver, ja.
Vi tok også turen innom den flotte armenske Vank-kirken, som faktisk er et helt anlegg. Dekoren inne i kirken går fra vegger til tak og er helt vill, ja jeg mener vill, for her er det mye motiver fra det gamle testamentet og om du kjenner din bibel vet du at i GT foregår det mye av både det ene og det andre!
Både kristne og jøder har full religionsfrihet i Iran, men Bahaiér nyter ikke samme frihet, uten at jeg har fått helt klart for meg hvorfor, det må jeg se nærmere på.

”Det første iranske bandet vi vet om ble dannet for 6000 år siden”, forteller guiden på musikkmuséet. ”Se på dette instrumentet, det består av to deler. Den største representerer kvinnehjertet, den lille mannehjertet. Vi iranere mener at musikk kommer fra hjertet, ikke fra hjernen eller hendene”. (du ser det i videoen)
Det var en veldig fin omvisning, selv for en som er middels opptatt av instrumenter. Bonusen var en minikonsert med tradisjonell iransk musikk. En i reisefølget driver musikk-skole for barn hjemme i USA og gikk på rosa skyer, ikke minst etter minikonserten og muligheten for å snakke musikkfag med utøverne. På den lille caféen unnet vi oss friskpresset limejuice med revet limeskall i – det var godt og skal lages hjemme! (må være økologisk lime om du skal spise skallet, altså.)

Caféen Roozegar er skikkelig koselig og kul, har kjempegod kaffe, småretter, smoothies og kaker, og det var gøy å observere unge mennesker ute for å kose seg.  På kvelden ble det middag på Hermes. Mat er billig i Iran, så de 300 dollarne jeg vekslet var mer enn nok til mat i en hel uke, shopping og litt til flyplassen.

Føttene var såre etter 14 timer på bena, men jeg kom meg opp ved soloppgang neste morgen og fikk en nydelig tur langs elvepromenaden. Elven er tørr nå, det er en del vannmangel, men de vakre broene og flott beplantning ga en estetisk og god start på dagen. Etter frokost var det bare å pakke, ferden skulle tilbake til Teheran, og på veien skal vi innom Khomeinimausoleumet. Mer om det i neste innlegg.

 

Drømmen om Persepolis – eventyrlig reise til Iran del 2

Etter en innholdsrik dag og kort natt i Teheran tok vi flyet  til Shiraz, som er en av de eldste byene i Iran, over 4000 år gammel. Shiraz var hovedstad 1750-1800 og er spesielt kjent for litteratur, poesi, blomster og vin. Vin er det ikke noe av i dag, men en liten fugl hvisket meg i øret at det forekommer nok litt vin og en og annen øl her og der, også i Iran, men det er veldig ”på privaten”…

Etter å ha sjekket inn på et veldig søtt ”boutique-hotell” var det sightseeing. Citadellet, Vakilbasarene (ordentlig håndverk), og så de utrolige byggverkene Iran har å by på i Zand-komplekset.

Vakilmoskéen er helt fantastisk, nesten uvirkelig vakker! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gispet på denne reisen. Det er så mye skjønnhet, imponerende arkitektur og så mye flott kunst at to av nettene ble delvis søvnløse fordi hjernen var så ”gira”, klarte ikke å skru helt av. Til lunsj spiste jeg blant annet kremet aubergine – Kashk-e Bademjan og et slags flatbrød med sesamfrø. Aubergine er noe av det beste jeg vet, men det er første gang jeg har spist den tillaget slik. Det var godt! Jeg smakte også Tahdig, ris med fyll stekt i ovnen, slik at deler av den blir sprø. Og til alle måltider kan man få yogurtdrikk eller kjempegode ferskpressede limonader. Safran brukes en del, og måtte jo kjøpe med meg litt hjem, her er kvaliteten helt topp og prisen meget sympatisk.

Det var gøy å gå rundt i det vanlige gatelivet også – her er det ingen butikk-kjeder og det var forfriskende å slippe å se de sedvanlige internasjonale logoene overalt. I Europa er jo alle byer helt like snart med samme kjedene overalt. I Iran er det slik som det var her før. I et område ligger alle optikerne, et annet er spesialisert i elektronikk, eller sko og klær, osv. Det er veldig koselig og de som jobber i slike butikker føler nok mer eierskap (og er ofte eierne) enn når en jobber i en global kjede med eiere som ikke har noe ansikt eller navn.

Persepolis
En av de mange store opplevelsene var Persepolis som ligger 7 mil utenfor byen. For en sivilisasjon! For en kultur! På denne tiden var slaveri helt vanlig, men på grunn av at Zoroastriamismen var slaveri forbudt og Persepolis er bygget av lønnede arbeidere. Kult!
Det var full religionsfrihet, og også kvinner var sjefer. Ord kan ikke beskrive hvor fint det er der, se proffe bilder HER. Men her, som i ruinene etter det antikke Hellas får vi et falskt inntrykk av hvordan det faktisk så ut. Alt var malt i sterke farger, bare se HER

Jeg ble nesten litt kjendis! Flere ville ta bilder med meg, ville vite hvor jeg kom fra og var veldig entusiastiske til at turister kommer til Iran. I og med at det var skoleferie var det mange iranske turister her. Familien her bor nær grensen til Irak og der hadde det vært 55 grader, så de synes det var forfriskende med «bare» 37 grader. Ja, alt er relativt, ikke sant?

Shiraz by night
Neste kveld var jeg ute med i Shiraz med en ny iransk venninne, hun holder på med doktorgrad i landbruksingeniør (heter det det på norsk?) og kjørte rally i gatene, mens hun snakket i vei. ”Er det mye trafikkulykker her?” dristet jeg meg til å spørre. ”Ja, ha, ha, massevis!” lo hun. Heldigvis kom vi oss frem uten en skramme. Det krever en egen ”fingerspitzgefühl” å kunne kjøre i slik trafikk.

Etter en koselig middag dro vi opp til parken der Hafez´grav ligger. Jeg hadde aldri hørt om Hafez før, men det er mye nydelig fra hans penn! Et nydelig sted og med masse besøkende! Tipper det lå litt romantikk i luften, for det var mye unge mennesker.

”Vær snill med ditt sovende hjerte. Ta det med ut i de store engene med lys… Og la det puste.”

Det virker som iranere flest har et nært forhold til poesi, historie, kunst og kultur. Alle jeg møtte kunne fortelle så mye. Det er veldig spennende. Utenfor parken stod det noen gutter med en boks med kort med Hafezsitater og en undulat hver. Undulaten trakk ut et kort med nebbet som vi fikk. Så ble det noen kloke ord fra Hafez til meg og noen slanter til unggutten.

”Selv etter så lang tid sier aldri solen til jorden, «du skylder meg.»
Se hva som skjer med en slik kjærlighet! Den lyser opp hele himmelen.”

I souvenirbutikken kjøpte jeg en ”manteau” som de kaller det her, og den er dekorert med motivet fra et veldig kjent maleri som befinner seg i et palass i Esfehan. Jeg ble stoppet flere ganger på gaten og fikk komplimenter for den – siste mote, tydeligvis!
Brukte den da jeg kom til Esfehan, så om du vil se den, må du lese neste innlegg også! Syv timers busstur venter etter Shiraz for å komme oss til Esfehan, men etter så mange inntrykk skal det faktisk bli deilig med litt pause for hjernen.