Tag Archives: reise

Historisk og kulturell reise til Syria 3 – 15.april

En unik mulighet til å oppleve sivilisasjonens vugge

Nå har du mulighet til å være blant de første norske som besøker det som vil bli den hippeste destinasjonen i løpet av få år. I april 2019 var vi 12 nordmenn som reiste sammen, og det var en veldig vellykket rundreise. Vi besøkte Damaskus, Aleppo, Homs og Maaloula. I løpet av det siste året har det skjedd ytterligere positiv utvikling i Syria, så i 2020 besøker vi enda flere steder.


Kan man virkelig reise som turist til Syria?

Ja, det er det stadig flere som gjør! Jeg reiste første gang til Syria i 2017, da som journalist sammen med andre fra flere land, vi var fire nordmenn i gruppen. Jeg reiste fordi jeg var lei av å lese de samme falske nyhetene som vi alltid blir servert når et land skal invaderes, slik som vi har sett så mange ganger før. Jeg har en sterk rettferdighetssans, og ville bringe stemmene til de som mediene lot som om ikke eksisterte frem i media, nemlig 95% av de «vanlige» menneskene i Syria, de som bor i de områdene som ikke var okkupert av terrorister.
Det de fortalte stod i full kontrast til det våre medier fortalte. Det var ingen overraskelse, men det er annerledes å bare ha en mening, og det å faktisk kunne dokumentere det, derfor reiste jeg.

Allerede i 2017 var det tydelig at krigen gikk mot en slutt, og jeg sa til meg selv: «Hit vil jeg ta med meg nordmenn når det har blitt fred.» Da jeg var tilbake i 2018 var det stor forandring bare fra året før, og jeg så at tiden var inne for «vanlige» turistreiser. Det var virkelig en stor og gledelig opplevelse å kunne reise sammen med alle de som var med i 2019.

To av de som var med i 2019 også meldt seg på i 2020 og det er en flott attest på at dette er givende og spennende.

I gamlebyen i Damaskus er det mange antikvitetsbutikker. FOTO: Kari Jaquesson

En unik mulighet og tidspunkt for å reise

En reise i Syria er en uforglemmelig opplevelse. Påsken er spesiell, for hit kom de første kristne flyktningene for over 2000 år siden, og kirker og moskéer står side om side i Syria. Damaskus er verdens lengst uavbrutt bebodde by – 10.000 år sivilisasjon. I år får vi også besøke oldtidsbyen Palmyra, noe som var umulig for kort tid siden. Dette er på ingen måte en ”skrekk og gru”-reise! Tvert i mot, nå får du se med egne øyne det flotte landet som avisene våre ikke vil vise frem. Du vil bli meget overrasket! Vi får også se noen av de rammede områdene i Øst-Aleppo og Homs som du har sett bilder av i avisene, krigen har satt sine spor. Dette blir en reise i historien på et helt unikt tidspunkt.

 

I 2010 var det over 8 millioner turister fra hele verden som besøkte Syria og alle piler pekte oppover. Krigen satte en stopper for det meste. Men så snudde det etter hvert som freden har kommet og i 2018 var det 1.7 millioner, og det øker jevnt og trutt. Om få år må man gå i kø for å se alle de fantastiske severdighetene, så vi er heldige som kan reise nå.

 

For fotoentusiaster er det spektakulære motiv hvor enn du snur deg. Det ene er monumentene, kirkene og moskéene, landskapene, det andre er dagliglivet, gatelivet, caféene, menneskene vi møter. I dag er de fleste land «globalisert» – det er de samme internasjonale kjedebutikkene som dominerer gatebildet. Ikke i Syria. Å være i Syria gir en verdifull påminner om hvor standarisert (og kjedelig) alt er blitt i vår del av verden.

 

Vi skal besøke Damaskus, Maa’loula, Aleppo, Hama, Soueida, Qanawat, Shahba, Bosra, Palmyra
og ta en tur til kysten.

 

April 2019 den norske gruppen på Damaskus’ eldste café.

Å forklare hvordan atmosfæren i Syria er, er som å forsøke å forklare hvordan honning smaker. Det kan ikke forklares, det må oppleves!

 

 

Damaskus – basarene FOTO: Tor Lindseth

 

Flyreise

  • Avreise 3.april kl.13.00 fra Oslo Lufthavn – ankomst Beirut kl.01.10. (da har datoen blitt 4.april).
    Vi kjører direkte fra Beirut flyplass til Damaskus. Det er omlag 11 mil å kjøre, vi stopper for stempling av pass osv på grensen mellom Libanon og Syria, det går veldig raskt og greit.
  • Hjemreise: Vi reiser fra Damaskus til Beirut 14.april ca. kl 18.00
  • Flyet til Oslo går 02.25 fra Beirut, lander på Oslo Lufthavn 15.april kl. 12.10.

Du kan selvsagt fly med et annet selskap, så lenge du er på Beirut flyplass ved avtalt tid. Du kan jo ta noen dager i Beirut først om du har mulighet og tid. 


Kveldstid i gamlebyen i Damaskus. (FOTO: Tor Lindseth)

 

Overnattinger

Vi bor på bra hoteller hele veien. BEIT ZAMAN Hotel i Damaskus, VILLA ROSA Hotel ved Krak de Chevaliers og boutiquehoteller i øvrige byer.

Vår i Damaskus

Program:

Det er et rikt kulturliv i Syria. Frem mot reisen får jeg oversikt over kulturarrangement, konserter, utstillinger, events osv, så det kan bli en kveld i i operaen og annet spennende. Jeg har venner i Syria som holder øynene åpne etterhvert som ting kommer på kalenderen. Målet er at vi skal få oppleve så mye som mulig, men selvsagt også ha egentid og få hvilt mellom opplevelsene. Bare det å sette seg ned på en café og kikke på folkelivet er veldig spennende, og det er lett å komme i kontakt med folk. Det er livlig kvelds & natteliv, så en tur «på byen» etter middag kan være veldig hyggelig.

Så her er kun hovedpunktene i programmet. Vi får muligens også tatt en tur langs havet til Latakia eller Tartous. Dette bekreftes i løpet av ukene før avreise.

Lørdag 4.04:
Ankomst Damaskus, innsjekking hotell, tid til å slappe av, informasjonstreff, spasertur i nabolaget, middag, overnatting

Søndag 5.04:
Frokost – Full dag i Damaskus, vi skal besøkemye flott i Damaskus, fordelt på flere dager etter at vi kommer tilbake fra rundreisen. Blant annet:
Tekieh Souleimanieh, Håndverksbasarene, Hamidieh Basaren, Omayyad Moskeen, Salaheddins Mausoleum, Straight Street, Azem Palasset, Gamlebyen, mm Det vi ikke rekker denne første dagen får vi sjansen til å se senere. Middag og overnatting .

Mandag 6.04:
Frokost – Heldags tur til Sør-Syria : Soueida, Qanawat, Shahba, Bosra, tilbake til Damaskus. Middag og overnatting.

Tirsdag 7.04:
Frokost – Reiser til Seidnayaklosteret, videre til Maa’loula, byen der de fremdeles snakker arameisk (vi besøker Mar Sarkis klosteret og Mar Takla klosteret ), deretter reiser vi til verdens største korsfarerborg Krak des Chevalier, spiser middag og overnatter.

Onsdag 8.04:
Frokost – Heldagstur til oldtidsbyen Palmyra, reiser videre til Hama der vi spiser middag og overnatter.

Torsdag 9.04 (Skjærtorsdag)
Frokost – vi besøker blant ennet Hamamuseet og Noriashjulene, reiser videre til Aleppo der vi spiser middag og overnatter.

Fredag 10.04 (Langfredag):
Frokost – Diverse aktiviteter i Aleppo på dagtid, vi får blant annet besøke den store moskéen som var okkupert av terrorister, og nå er under full rehabilitering, de eldgamle basarene, det legendariske Hotel Baron. Gjestelisten er full av celebriteter gjennom historien. Lawrence of Arabia sov på rom 202 og hans ubetalte regning henger i resepsjonen. Agatha Christie bodde på rom 203 og skrev første delen av Mord på Orientekspressen her. Middag og overnatting. Aleppo by night for de som vil.

Lørdag 11.04 (Påskeaften):
Frokost – retur til Damaskus , egentid, middag og overnatting.
Damaskus by night – det er masse barer og klubber, livlig i gatene på kveldstid.

Søndag 12.04:
Frokost – Damaskus med diverse program. Vi besøker stedene vi ikke rakk første dagen, og vi skal også oppleve det moderne Damaskus, sjekke ut kuntsgallerier og annet aktuelt på kulturfronten.
Middag og overnatting

Mandag 13.04:
Frokost – Vi oppdager og utforsker de kristne bydelene i gamle Damaskus, avskjedsmiddag og overnatting

Tirsdag 14.04:
Ekstra lang frokost med oppsummering og samtale, siste shopping, og felles lunsj . Avreise Beirut flyplass ca. kl. 18.00.

Syriske damer – vi fant tonen!

Pris totalt ca. 21.800.-
(Det dekker også flybillett.. Dersom vi blir flere enn 11 synker prisen per person)

  • Fly tur-retur Oslo-Beirut  utgjør omlag  4200,-)
    Flybilletter inkluderer 23 kilo sendt bagasje + 10 kilo håndbagasje. Betingelser: 
    10.februar betales  depositum kr.400,. for flybillett. Dette er ikke refunderbart. Resten av billetten betales senest 10.mars.
    Prisen på flybillettene (utgjør ca 4200,-) forutsetter at vi er 10 personer. I skrivende stund er vi 8, så vi vil gjerne ha med fler. 
  • Transfer tur-retur Beirut-Damaskus
  • All transport ifølge program
  • Overnatting hotell i delt dobbeltrom (tillegg enkeltrom 520 USD)
  • Profesjonell engelsktalende guide
  • Norsk reiseleder
  • Visum til Syria 
  • Inngangsbillett til alle museer, severdigheter
  • Frokost og middag hver dag

Spørsmål om reisen? Send mail til karijaq@gmail.com

Reiseforsikring: Vi kjøper egen polise (ca 20USD) i Syria som dekker alle helsetjenester (det er topp moderne fasiliteter) og transport til Beirut lufthavn.

Syriagruppen foran korsfarerborgen Krak des Chevaliers.

 

Ikke inkludert:

  • Personlige utlegg, eget forbruk
  • Drikke til maten (det er veldig billig i Syria!)
  • Måltider utenom program
  • Tips til guide og sjåfør
  • Eventuell avreiseavgift (ikke aktuelt pr.idag)

Visum:

Senest én måned før avreise må du sende meg kopi av pass for å få ordnet visum. Visumkostnadene er inkludert så lenge vi er flere enn 8 personer.Etter at visum er i orden betales opphold & program. Betalingsinformasjon tilsendes straks visum er innvilget.

Syria gleder seg til å ta i mot flere turister!

Diverse informasjon

Strøm: vanlig som i Norge.

Mobilbruk: Det er meget godt WiFi på alle hotell, de fleste restauranter, osv, men du kan også få deg et syrisk SIM-kort mens du er i Syria. Det koster nesten ingenting, og gir deg mulighet til å motta telefoner hjemmefra uten at det koster deg noe, og du kan bruke 3G og 4G med dette. Om du har en gammel telefon liggende, kan det være greit å ha med den, så har du begge telefonene dine operative om du skulle ønske.

Penger: På grunn av sanksjonene mot Syria kan vi ikke bruke kredittkort. Du betaler jo det meste av oppholdet på forhånd, og mat og drikke er veldig billig. Men det er veldig mye flott å kjøpe, både håndverk, smykker, antikviteter, krydder og mye annet. Ta derfor ut USDollar eller EURO som du kan veksle på lisensierte steder. Anbefalt minimumsbeløp kommer.

Mat: Maten i Syria er veldig god og fersk! Vi kommer til å spise på en rekke forskjellige restauranter. Har du spesielle behov lar det seg ordne, slik som på restaurantene her hjemme.

 

Syria er sivilisasjonens vugge. Hovedstaden Damaskus er den byen i verden som har vært lengst uavbrutt bebodd. Her er det 10.000 år med historie og kultur. I 2010 var det over åtte millioner utenlandske turister i Syria og kurven var rett oppadstigende. Nå er tallene på vei opp igjen og nesten to millioner besøkte Syria i fjor.

Nå er byene helt fredelige og blomstrer! Det er en historisk mulighet til å være i Damaskus, Aleppo i Påsken. Det kommer til å være en fantastisk stemning. Syria er landet som tok imot de kristne da de måtte flykte fra romerne for 2000 år siden, og de kristne tradisjonene, kirkene og klostrene er verdens eldste.

For de som liker å fotografere er Syria som å ”komme til himmelen”.

I motsetning til Gulfstatene som Emiratene, Qatar osv er Syria et fritt land. Kvinner går kledd som de vil, er i alle posisjoner, også de aller høyeste i landet.

Det er en historisk mulighet til å være i Damaskus, Aleppo i Påsken. Syria er landet som tok imot de kristne da de måtte flykte fra romerne for 2000 år siden, og de kristne tradisjonene, kirkene og klostrene er verdens eldste. Syria er et sekulært styrt land med religionsfrihet. Her ligger kirker og moskéer side om side.
Jeg har blitt kjent med flere hyggelige mennesker i Syria så vi satser også på at vi får til besøk på salsaklubb, kunstprosjekter, konserter og så mye spennende vi kan få med oss. Syrere står med åpne armer og gleder seg over alle som vil komme til landet deres!

Det er bare å glede seg til en unik opplevelse!

Au revoir, Iran!

Dette er det fjerde og siste innlegget om min eventyrreise til Iran. Jeg håper innleggene har vært av interesse. Å reise er en lidenskap, både i jobb og privat. Flere ganger i året arrangerer jeg trim, opplevelses- og livsnyter-reiser som alle kan være med på. På denne reisen til Iran har jeg vært i flere byer og sett så mye på kort tid! Det har i grunnen vært veldig OK å blogge om det, for å selv få sortert alle inntrykkene som sitter i hodet og hjertet.

Etter noen fantastiske dager i Isfahan kjørte vi buss til Teheran og på veien var vi innom mausoleet til ayatollah Khomeini. Khomeini var lederen for den iranske revolusjonen i 1979 og har en fremtredende plass i Iran, ved at portrettet hans henger på noen offentlige bygg, og en del butikkinnehavere har bildet av ham og ”supreme leader” som er den religiøse lederen i Iran og også presidenten på veggen. Da jeg fortalte at vi også i Norge har et religiøst politisk parti og har hatt en prest som statsminister vekket det overraskelse. Og det er kanskje mange i Norge som heller ikke tenker over det?

Khomeinis mausoleum
Mausoleet er et enormt anlegg som strekker seg over 20 kvadratkilometer. Det huser et kultur- og turistsentrum, universitet for islamske studier, seminarihall, kjøpesenter og en parkeringsplass til 20 000 biler. Det er veldig flott, med kupler i ekte gull og en hovedsal som er av en annen verden. Gå inn og se på bildene HER, det er storslagent.
Kvinner må dekke seg helt til, og vi fikk udelt en småblomstret ”chador”. Litt morsomt at chador  var oversatt til ”telt” i utdelingsboden. Sånn føles det å ha på også, en utrolig upraktisk oppfinnelse, ingen knapper eller annet til å feste med, så en må holde i det hele tiden.
Selv om det var et alvorlig angrep av utenlandske terrorister mot mausoleumet for bare et par måneder siden var det lite sikkerhetstiltak å merke, annet enn at det var satt opp et lavt gjerde mot en av innkjørslene. Hele stedet var preget av en rolig og tilbakelent atmosfære, i grunnen. Litt morsomt var det at de frivillige eldre damene som jobbet som en slags ordensvakter inne i storsalen (ikke lov å legge seg til å sove inne, for eksempel) var ”bevæpnet» med støvkoster. Turde ikke be om å få ta bilde, men de var veldig søte, da.

Revolusjon i 1979
I videoen her kan du se hvordan det var og også bli med meg til den tidligere amerikanske ambassaden. I 1979 ble ambassaden stormet av iranske studenter (vel, sivile i alle fall) og de kidnappet 60 amerikanere. På den tiden bodde jeg i USA og fikk det amerikanske perspektivet på situasjonen.
Iran har vært offer for både britisk og amerikansk terror, og det sitter nok noen sår i folkesjelen. Om ikke lenge kommer dokumentarfilmen Coup 53 om det amerikanske kuppet i 1953 som endte med at den demokratisk valgte regjeringen ble styrtet og  Shahen ble innsatt. I 1979 ble Shahen styrtet og hele det iranske samfunnet endret. Vi kan huske reportasjer med de store folkemengdene med alle kvinnene ikledd svart chador som hyllet Khomeini som kom hjem fra eksil i Frankrike. Jeg husker det i alle fall, og det var voldsomme reaksjoner verden rundt. Selv om folk ville ha selvstyret tilbake var det ikke alle som var glade for den religiøse dominansen i årene som fulgte.
Men i dag er det bare en liten del av befolkningen i Iran som faktisk var født under revolusjonen, langt over halvparten av befolkningen er under 35 år.  Befolkningsveksten i Iran har bremset opp, akkurat som i mange andre land, og ifølge folk jeg snakket med er det ganske mange par som velger å ikke få barn.

Den siste dagen i Iran tilbragte jeg stille og rolig, flyet mitt gikk først på ettermiddagen, og resten av gruppen, som bor i USA, dro på morgenen. Jeg orket knapt å gå ut av hotellet, for hodet var så fullt av inntrykk og lyder og opplysninger. Så det du leser nå sitter jeg og skriver i resepsjonen og mens jeg venter på at taxien skal komme for å kjøre meg til flyplassen. Koser meg med druer, det er sesong og det er så mange lokale sorter her, og ferske pistasjnøtter, det er kjempegodt.

Iran som reisemål
Om jeg anbefaler Iran som reisemål? Absolutt! Ikke om du vil ha en beach, drinker &party-ferie, men om du er interessert i historie, kunst, musikk, og vil oppleve andre kulturer, noe annerledes. Det er lett å komme i kontakt med folk, ble bedt med hjem av flere og det var en veldig gjestfrihet. Det er masse caféer, og er en litt åpen selv er det bare å sette i gang en prat. Det er veldig mye flott å handle, bare husk at du må ha med kontanter, på grunn av de amerikanske sanksjonene går det ikke an å bruke internasjonale kredittkort. Jeg kjøpte safran, noen  kjempedigre putevar til å «lounge» på gulvet (til leiligheten min i Nice som kommer snart for utleie), to «manteau», altså litt lange topper, og en lekker veske med motiv fra et iransk maleri. Det var masse flott kunst, keramikk, glasskunst og klær også. Og krydder, naturligvis.

Jeg var ikke på landsbygda i Iran, men de byene jeg besøkte har gitt meg inntrykk av et meget moderne, velorganisert land med gode sosiale tjenester. Jeg tror mange vil bli overrasket, for inntrykket vi får i media er jo veldig ensidig og for å si det rett ut, nesten alltid negativt.
Det er selvsagt, som i alle land, også her hjemme hos oss, saker som kan fornyes, endres og forbedres,sikkert ikke alltid like enkelt å navigere politikk med sterke religiøse ledere.

Gjestfrihet og interesse
Alle jeg har møtt har vært imøtekommende på alle måter, interesserte og nysgjerrige, litt sjenerte noen ganger, men virkelig vennlige. Reisefølget fra USA ble helt himmelfalne over at iranere ”digger” amerikanerne –tatt i betraktning at amerikanske politikere minst en gang i uken snakker om å bombe Iran. ”Politikere og folket er ikke det samme”, forteller en ung blogger jeg møter utenfor en ”foodtruck” da vi spiste i den populære minglegaten, ”vi vet at amerikanere er vanlige folk, akkurat som oss, det er politikerne som lager bråket”.
Da ble amerikanerne i reisefølget litt flaue og fortalte meg etterpå at det faktisk er mange mennesker i USA som er enig i at de må angripe Iran, at mange folk er oppriktig redde ”but they don´t even know where Iran is on the map” og at i hjemlandet blir man mobbet om man uttrykker et annet perspektiv. De gledet seg spesielt til å kunne vise bilder av pizzabilen, for de mente dette ville bekrefte at ”de er som oss” for sine venner og familie hjemme i USA.

Ja, folk er folk, og folk kommer stort sett meget godt overens, til tross for alt dramaet de på toppen klarer å stelle i stand. Når vi reiser i verden og møter hverandre får vi det bekreftet at vi er så like, så like, og klarer å både leve og la leve bare vi prater sammen og har tillit til hverandre. Det er aldri ”vanlige folk” som lager krig og drama i verden, de aller fleste av oss ønsker et fredelig liv, med mat på bordet, tak over hodet og tid til familie og venner. Og litt kos innimellom, da….

Vel fremme på flyplassen kjente jeg at jeg var klar for å dra hjem til moderlandet, men var det én ting jeg gledet meg enda mer til – å få vifte fritt med håret. Etter åtte dager med hijab var jeg lei! Det er varmt, det er irriterende og det sklir av, så en må passe på. Jeg tar gjerne på meg et sjal på den måten når det er kaldt ute eller jeg vil ha det litt ekstra lunt en vinterkveld i sofakroken, men å måtte – måtte! – gå med det? Nei takk. Jeg er temmelig overbevist om at dette fenomenet vil avta etterhvert. Men det er opp til iranerne. Som gjest i landet fulgte jeg selvsagt regelen.

 

PS – klarte ikke å vente til jeg var ombord i flyet, straks passkontrollen var passert anså jeg meg som i internasjonalt farvann og dro det av. Det var vidunderlig! På vei til Wien satt jeg ved siden av en herlig iransk dame på litt over 70. Hun hadde bodd i USA i 30 år, men hadde kjøpt hus i Iran og flyttet tilbake. Nå skulle hun i bryllup i Østerrike. Vi snakket om menn og kjærlighet og barn og alt mellom himmel og jord. Hun hadde opplevd litt av hvert både i Iran og i USA. Jeg måtte love å komme på besøk i Iran. Og det skal jeg absolutt!

Merci Iran, au revoir!

Den vakreste byen – eventyrlig reise til Iran del 3

Esfahan (kan også skrives Isfahan) er den tredje byen på min eventyrlige reise i Iran. For en åpenbaring av en by! For femti år siden bestemte ordføreren at dette skulle være en grønn by, og det har lykkes! Byplanleggingen som skjedde for mange hundre år siden var allerede bevisst på bærekraft. Det er blomster og planter overalt, og i tillegg til de historiske monumentene er det mye ny kunst i det offentlige rom, masse kul kunst!

Byen har masse kule kaffebarer, jeg besøkte fantastiske moskéer, kirker, det armenske kvartalet, gikk langs elvepromenaden, den kongelige parken med sine fontener, palass og moskeer. Hotellet var veldig ”kitsch” og guiden forklarte at det var et veldig populært møtested for familier som skulle arrangere ekteskap. Men han fortalte også at det med arrangert ekteskap ble mindre og mindre vanlig. Det er segregerte klasser på skolen og en professor fortalte at unge mennesker som kommer på universitetet er ganske uvitende om det med kjærlighet og forhold. «de er ganske forvirret i første semester», lo han «Men så blir de vant til hverandre». Han syntes det er dumt at gutter og jenter holdes så adskilt.

Dette regnes som den mest liberale byen i Iran, men jeg så flere damer med chador her enn i Teheran og Shiraz. Chador er et utrolig upraktisk påfunn. Jeg kan nesten ikke kalle det et plagg, det er et digert stykke stoff, uten noen festemekanisme så de damene som bruker det må bruke den ene hånden til å samle store mengder stoff foran for ikke å snuble, og dermed er den ene hånden opptatt med det hele tiden. Det fremstår som veldig tungvint. I gamle dager brukte de lyse, mønstrede stoffer til hverdags og svart til begravelse, men etter revolusjonen i 1979 ble det moderne å bruke svart chador. Uten å ha noe dokumentasjon å vise til tillater jeg meg å spå chadorens sakte død, for jeg så nesten ingen unge med det.
Likevel – på en av morgenturene mine så jeg damer som jogget – med chador! (du ser en av dem i videoen). Jeg tok morgenturen min innom Royal Square og det var mye flott å se – det er noe eget å se en by som våkner.

I sterkt sollys var Royal Square enda vakrere enn på morgenen, eller kanskje bare vakker på en annerledes måte. Det rommer er et utall lekre butikker, caféer, masse folk og aktivitet av alle slag. En flott opplevelse! Hageanlegget er spektakulært og eldgamle palass og moskeer og selvsagt noen fantastiske basarer med alt av håndverk innbyr til utforskning. Det som er så kult er at livet foregår midt i alt dette gamle. Det er ikke døde muséer, men omgivelser for nåtiden også, i veldig stor grad. Å vandre rundt i bygg som Aliqapoopalasset gjør en ydmyk – tenk at noen har tenkt ut og tegnet dette! Hurra for arkitektene!

Her ser du min «manteau» som jeg kjøpte i Shiraz. Den er pyntet med gjengivelse av et veldig kjent maleri  av en kongelig middag som faktisk har funnet sted. Maleriet er inne i Chehel Sotoun, et palass med førti søyler i Isfahan. Jeg ble stoppet flere ganger og fikk komplimenter for den – siste mote, kanskje?

Inne i den fem hundre år gamle Jaame’ Abbasimoskéen, tidligere kjent som ”Shah-moskéen”  møtte jeg to religiøse lærere. Det var veldig hyggelig og vi hadde en lang prat om menneskelighet, religion og fred. Vi var helt på bølgelengde på at det spiller ingen rolle hvilken religion en tilhører, eller om en ikke tilhører noen religion, det viktigste er sannheten og fred for alle, å gjøre gode handlinger.
Ja, jeg måtte fortelle at jeg kanskje ikke akkurat hadde noen spesifikk Gud eller tro, at det er viktigere for meg å gjøre gode ting enn bare å tro. Det syntes han var en bra filosofi.

”Se deg rundt”, sa han” Tror du dette er bygget for fred eller for krig?”. Og sant nok, noe så vakkert og varig vitner om langsiktighet, om bærekraft. Det minnet meg på den totale motsetningen. En gang jeg var i USA på fitnesskongress kom jeg i snakk med noen fagkolleger om gulv. På den tiden skulle jeg bygge nytt trimsenter og hadde valgt norsk parkett til treningssalen, fordi det var 25 års garanti på den. Da lo amerikanerne godt og sa ”Nei, vet du hva? Her i USA legger vi heller gulv som varer et par-tre år, river det av og legger nytt.”
Det var en rar tanke for meg. Det finnes forskjellige perspektiver, ja.
Vi tok også turen innom den flotte armenske Vank-kirken, som faktisk er et helt anlegg. Dekoren inne i kirken går fra vegger til tak og er helt vill, ja jeg mener vill, for her er det mye motiver fra det gamle testamentet og om du kjenner din bibel vet du at i GT foregår det mye av både det ene og det andre!
Både kristne og jøder har full religionsfrihet i Iran, men Bahaiér nyter ikke samme frihet, uten at jeg har fått helt klart for meg hvorfor, det må jeg se nærmere på.

”Det første iranske bandet vi vet om ble dannet for 6000 år siden”, forteller guiden på musikkmuséet. ”Se på dette instrumentet, det består av to deler. Den største representerer kvinnehjertet, den lille mannehjertet. Vi iranere mener at musikk kommer fra hjertet, ikke fra hjernen eller hendene”. (du ser det i videoen)
Det var en veldig fin omvisning, selv for en som er middels opptatt av instrumenter. Bonusen var en minikonsert med tradisjonell iransk musikk. En i reisefølget driver musikk-skole for barn hjemme i USA og gikk på rosa skyer, ikke minst etter minikonserten og muligheten for å snakke musikkfag med utøverne. På den lille caféen unnet vi oss friskpresset limejuice med revet limeskall i – det var godt og skal lages hjemme! (må være økologisk lime om du skal spise skallet, altså.)

Caféen Roozegar er skikkelig koselig og kul, har kjempegod kaffe, småretter, smoothies og kaker, og det var gøy å observere unge mennesker ute for å kose seg.  På kvelden ble det middag på Hermes. Mat er billig i Iran, så de 300 dollarne jeg vekslet var mer enn nok til mat i en hel uke, shopping og litt til flyplassen.

Føttene var såre etter 14 timer på bena, men jeg kom meg opp ved soloppgang neste morgen og fikk en nydelig tur langs elvepromenaden. Elven er tørr nå, det er en del vannmangel, men de vakre broene og flott beplantning ga en estetisk og god start på dagen. Etter frokost var det bare å pakke, ferden skulle tilbake til Teheran, og på veien skal vi innom Khomeinimausoleumet. Mer om det i neste innlegg.