I mange år skrev jeg fast for bladet I Form, og en av seriene mine gikk ut på at lesere kunne «vinne meg» som personlig trener. Damene fikk personlig trening med meg i seks uker, og deretter målte og skrev vi om deres opplevelser og resultatene. To kolleger fra samme arbeidsplass, en offentlig pleieinstitusjon var med, de var begge sykmeldte på grunn av «utbrenthet». Begge damene fikk super fremgang. Begge var i temmelig laber form da vi startet og gikk ut etter de seks ukene ranke i ryggen, med masse spenst, endel kilo lettere og mange centimeter smalere.
Det bli mange god samtaler mellom oss når vi trener, og én ting har jeg aldri glemt. En av damene fortalte meg: «Jeg kan være på jobben en hel dag uten at noen sier hei til meg.»
«Oj, det hørtes jo ikke så hyggelig ut, men jeg måtte spørre: «Kan ikke du si hei først, da?»
Det hadde hun aldri tenkt på.
Nettopp, hun hadde gått rundt og ventet på å bli «oppdaget». Slik gjør vi oss selv usynlig for andre.
Hva med å hilse og si hei først,
være den som ser de andre, smiler, gir øyekontakt og si «hei», være den som gjør den andre synlig? Ja!
Nå vi ser andre inn i øynene og sier «hei» bekrefter vi at den andre eksisterer. Og du, selv om ikke alle smiler tilbake, vær trygg på at at alle blir glade av at noen smiler til dem, selv om de ikke klarer å vise det, eller rekke å reagere utenpå før dere har passert hverandre.
Går vi på hovedgaten i byen en lørdag formiddag er det ikke akkurat mulig å si hei til alle, men på jobben, i nabolaget, i butikken, i marka.
Et «hei» er magisk, rett og slett.
Hei – til han/hun som sitter i kassen i butikken
Hei til konduktøren på buss/trikk/tog
Hei til den/de du sitter overfor eller ved siden av på T-banen, bussen, toget eller trikken
Hei til kolleger når du ser dem for første gang den dagen
Hei til enhver du skal spørre om noe eller fortelle noe
Et hei er magisk, det er lim, det er glede og det er fellesskap. Den som får et hei til blir glad, og den som gir et hei blir glad!
Meld deg på nyhetsbrevet mitt, så holder vi kontakten: